Publisert av

Fordeler med trening for barn

av Soroush Jozani

I tidligere artikler har vi snakket om hvor tidlig barn kan trene og hvordan man som trener bør tenke når man kommuniserer med barn. Fordi det å la barn finne seg tilrette i idrett og organisert aktivitet, som lar dem bruke kroppen på en naturlig måte, er så viktig for oss, vil vi i denne artikkelen ta for oss de fysiske, psykiske og sosiale fordelene med trening for barn.

Disse fordelene er det, som du kanskje allerede vet, mange av. Denne artikkelen kommer utelukkende til å ta for seg fordelene – og ikke fremgangsmåten for trening for barn. Det kommer senere, enten her som artikkel, eller i bokformat.

La oss begynne med de fysiske fordelene:

Dersom barn i tidlig alder begynner med allsidig fysisk aktivitet så vil de få et større bevegelsesrepertoar. Vår kropp er skapt for å være i bevegelse, og desto mer vi beveger oss på ulike måter, desto mer utvikles kroppen.

Du kan sammenligne det med at du lærer deg et språk i ung alder. Som barn og ung tar du mye lettere til deg nye ord, og selv om du ikke har brukt det på lenge, vil du raskt kunne komme inn i det du lærte som barn.

Slik er det også med trening og fysisk aktivitet. Før man blir voksen har man så mye tid til rådighet! Barn trenger ikke tenke på å lage mat, vaske og betale regninger, men kan utelukkende fokusere på å utvikle sitt bevegelsesrepertoar (selv om de kanskje ikke tenker på leken de gjør som akkurat dét).

Dine barns bevegelsesrepertoar kan være én bok eller et helt bibliotek. Jo tidligere de får begynne med å hoppe, bryte, klatre, kaste, falle og mer, desto bredere vil deres ferdigheter bli etter hvert som årene går.

Når denne læringen attpåtil skjer under trygge og frie forhold, kan mye fantastisk skje i barnas utvikling. Om de har trygghet, så våger de å eksperimentere og teste seg frem, og da bygger de attpåtil selvtro, selvtillit og kreativitet.

Over til de psykiske fordelene:

Alle som har barn vet at de av natur er fulle av energi (ofte uforståelig mye i forhold til hvor lite de spiser). Energinivået er likevel ulikt fra barn til barn, og det kan være gull verdt å ta seg tid til å la barna bruke opp energien sin. Å stimulere til det har mange fordeler.

Mange studier fra de seneste årene viser at konsentrasjonen blir bedre av å være i fysisk aktivitet, ergo kan man faktisk få bedre resultater på skolen om man er fysisk aktiv.

Utover det så frigjør også fysisk aktivitet lykkehormoner som sørger for at barn som kanskje har det tøft på skolen eller hjemme blir gladere.

Vi har alle hørt barn si at de er trøtte og slitne etter en dag i barnehage eller skole og at de bare vil være hjemme. Og det er akkurat disse dagene det er viktig å få dem i aktivitet (skulle de være veldig trøtte og ikke i stand til annet enn å sove, så skal man selvsagt ikke dra dem ut). Husk at barna er mennesker som deg selv. Spør deg selv: Sist gang du var trøtt og sliten og ikke ville dra på trening, men gjorde det likevel – angret du etterpå?

Og sist, men ikke minst: De sosiale fordelene

Å leve som et menneske i et samfunn kommer med mange uskrevne regler.

  • Hvordan behandler jeg noen om jeg har gjort noe feil?
  • Hvordan håndterer jeg mine følelser?
  • Hvordan interagerer jeg med nye mennesker?
  • Hvordan er jeg en lagspiller?
  • Når skal jeg være en lagspiller, og når skal jeg tenke på meg selv?

Dette er bare noen av de mange spørsmålene barn må finne ut av mens de vokser opp. Å bare fortelle uten å vise er sjelden veien å gå. Her er det å være i fysisk aktivitet i gruppe helt fantastisk.

Å være en del av et lag der du må samspille og samarbeide med andre mennesker er en del av å være et flokkdyr. Her får barna fysisk, psykisk og sosial stimuli.

 

Vi håper denne artikkelen gir dere inspirasjon til å prioritere fysisk aktivitet med barna. Husk at det ikke handler om å gjøre dem til toppatleter, men å gi dem gode forutsetninger til å like fysisk aktivitet og samtidig gi dem lærdom om livet.

 

 

Helt til slutt: Et utdrag fra psyskolog Hedvig Montgomerys bok ”Foreldremagi”

Skap en familie der barn og voksne lever sammen, ikke bare ved siden av hverandre eller for hverandre.

Barn ønsker å høre til, de vil være del av noe og delta. Barn er ingen oppgave eller plikt, de er en del av flokken.

Plant ikke blomster til barna, plant blomster med barna. Bak ikke brød til barna, bak brød med barna. Gjør ikke husarbeid for dem, gjør det med dem. Skap ikke trivelige kvelder for dem, gjør det med dem.

Målet er å leve sammen som en familie, ikke å ha barna som en oppgave. Dere er gjengen, dere er flokken.

Selv om det ikke alltid er mulig, og selv om det tar lengre tid, så prøv å gjøre så mye som mulig med dem. Det er den fremste formen for oppdragelse. Da lærer de mens de er med den de setter mest pris på: deg.

 

 

 

 

 

 

Kategorier

Publisert av

Hvordan kommunisere med barn?

Som trener eller instruktør for barn, uavhengig av om man har sine egne barn eller ei, er det viktig å være bevisst hvordan man leder og kommuniserer. Disse lærdommene fra en 25-åring uten egne barn, som har jobbet med andres barn i flere år, er absolutt verdt å ta med seg. 

av Morten Rasch Arnesen

Når det kommer til å kommunisere med barn er det veldig forskjellig hva man mener er riktig og galt. Noen vil helst bare rose og vil sjelden ta en kamp – dette for å unngå å bli «fienden». Andre glemmer bort rosen og har kanskje en mer «kald» tilnærming. I denne artikkelen skriver jeg om det jeg som 25-åring uten egne barn har lært av å jobbe med andres barn i flere år.

Hvor er barnet akkurat her akkurat nå?

Som lærer eller instruktør er det viktig å se forskjellen på når barn ønsker å være et sted og når de er blitt sendt dit. For eksempel skolen er et sted barn sendes og i utgangspunktet ikke velger selv å gå når de er 6-16 år. Da vil det være viktigere å være mer autoritær, i motsetning til en fotballtrener som kan være mye mer «kompis» og ikke være like streng.

Uansett er det veldig viktig å være tydelig fra start på hvordan du skal ha det. Hvis barn først føler de er sjefen over enhver situasjon, så har du allerede et problem, for dette kan være vrient å omstille. Det gjelder å få respekt hos de unge basert på at du lytter, forstår og er ærlig, men samtidig setter tydelige grenser.

Barn forstår svært mye, ofte mer enn man tror og enn de gir uttrykk for. Derfor er det lurt å være ærlig, så fortjener du deres tillit.

 

 

Fortjen respekten

Finn en fin balanse mellom tilsnakk og ros. Ikke kjeft unødvendig, da har barn en tendens til å miste respekten og begynner å utfordre mer. Ha en rolig tone og heller snakk tydelig.

Ros når de gjør noe bra, uansett hva det er. Å lese bra, skrive riktig, sparke ballen lenger enn før, si noe hyggelig til en venn, tilby seg å hjelpe til osv. er eksempler på ting som er fint å rose. Ikke forvent at alle har hatt samme oppdragelsen, så for noen er det stort å si takk eller vær så snill på eget initiativ.

Tilsnakk er forbeholdt småting som kun skal læres og som ikke er kjempealvorlig, mens kjeft kan man spare til mer alvorlige ting som fysisk vold, rasisme, mobbing og lignende. Ting som de skal skjønne at ikke er greit overhode. Her sømmer det seg med en litt strammere tone enn vanlig, så de skjønner at det er alvor. Derfor er det smart å ikke «bruke opp» kjeftingen den på filleting som for eks. at man småprater med en venn mens du snakker.

Vær blid og jatt med på mye. Bli venn med barna, legg deg ned på deres «nivå». Da blir du fort godt likt og de vil fortere få respekt for deg.

Vær en leder, ikke en sjef!

 

 

Oppsummering:

1. TID OG STED. Tenk over om barnet er et sted de ønsker å være (feks. fotballtrening) eller om de er blitt sendt dit (eks. skole) og tilpass din rolle utifra det. Er de der av fri vilje, kan du gjerne tillate deg å være med kompis enn om du er der for å holde dem under kontroll.
2. FÅ RESPEKT VED Å VÆRE FORSTÅELSESFULL. Ikke la barna tro at de er sjefen. Lytt og vær ærlig, men sett grenser.
3. RIS OG ROS. Eller faktisk, tilsnakk og ros. Her kreves en fin balanse. Ros selv de minste tingene, og skill tydelig mellom tilsnakk og kjeft.
4. VÆR PÅ BARNAS NIVÅ. Smil, le og jatt med! Da vil de både like og respektere deg.

Kategorier

Publisert av

Hvor tidlig kan barn trene?

Det handler langt på vei om å legge til rette for å la barn være barn.

av Soroush Jozani

La oss starte med å definere “trening”, da det er svært vesentlig her. En fin og ryddig definisjon er denne:
Trening er systematisk arbeide man gjør for å utvikle seg.

Photo: @pattybphoto

For barn bør man unngå å gå i detalj hva det systematiske angår, og heller fokusere på lek, moro og mestring. Desto mer vi klarer å komme bort fra ordet “trening” og det man vanligvis knytter til det, desto bedre er det muligens.

Dersom vi for barn sier at systematiseringen handler om fysiske ferdigheter, så starter barn å trene fra den dagen de fødes. Helt naturlig, fra naturens side. De lærer å spise, løfte hodet, rulle rundt, bruke hendene, sitte, krype, gå – og så videre.

1-3 år

Nå barn er i alderen 1-3 år begynner de å kunne klatre, hoppe og falle. Alt er individuelt – alle barn er ulike og utvikler seg i ulikt tempo.

Dersom du som forelder ønsker å tilrettelegge for dette, så får du her noen tips:

  • Skap et miljø som inviterer til bevegelse (noe å klatre over/under etc)
  • Bruk tid med barnet i det miljøet og la barnet bestemme hva de ønsker å utforske
  • Barn hermer. Komm ned til deres nivå, gjør det de gjør og la dem gjøre det du gjør

3-5 år

Fra 3-5 år forstår barnet mye mer og er mye sterkere og stødigere i sine bevegelser. Nå kan man tilføre elementer som balanse og koordinasjon i tillegg til klatre, hoppe og falle.

Så, hvor tidlig?

Med andre ord trenger du ikke tenke på hvor tidlig barn kan trene. Spørsmålet er heller hvor tidlig du kan begynne å sette av tid til at barnet skal få utforske og hvor mye i deres hverdag som er skapt for at barnet skal få bevege seg i et trygt miljø og utforske.

Photo by Zachary Kadolph on Unsplash

Bevegelse og trening er del av vår natur, men vi skaper dessverre miljøer som hindrer det i stedet for å invitere til det.

Ett eksempel: Om barnet ditt sparker seg opp mot en vegg, blir du glad for at barnet utforsker verden opp-ned, eller blir du opprørt fordi h*n skitner til veggen?

Lar vi barn være barn?

 

Artikkelforfatteren er en erfaren PT, CrossFit Kids-coach og er selv pappa.

Kategorier

Publisert av

Periodisering av trening: overbelastning og overtrening

Hvordan oppnå overbelastning og unngå overtrening?

Når du trener for prestasjon og formtopp i forbindelse med en eller flere konkurranser, jobber du gjerne mot økt prestasjonsevne gjennom å overbelaste kroppen. Da kan veien være kort over til overtrening.

NB: Innholdet i denne teksten er i hovedsak basert på personlig erfaring fra toppidrettsutøver innen CrossFit/Functional fitness og medisinstudent Andrea Solberg.

La oss starte med å få definisjonene på plass. Det er nemlig viktig å skille mellom overbelastning (ønsket effekt) og overtrening (uønsket effekt).

Overbelastning er den nedbrytningen man ønsker å få via intensiv trening, og ved hjelp av kort restitusjonstid henter man seg inn igjen og kan prestere bedre fordi kroppen adapterer til belastningen når den får adekvat hvile. Overbelastning er derfor stadiet før overtrening, og er et nødvendig stadie for å oppnå økt prestasjonsevne og de ønskede fysiologiske effektene av trening. Prinsippet brukes mye når man skal oppnå en «formtopp».

Det er ikke mange som har vært toppidrettsutøver i to ulike idretter, men det har Andrea Solberg. Det har lært henne litt av hvert om overbelastning, restitusjon og stress.

Overtrening er når belastningen har vært for stor over en lengre periode (ikke bare trening, men stress, søvn, for lite restitusjon), og det kan ta lang tid å hente inn igjen overskuddet, hvilket gjør at man vil prestere dårligere. Det blir en ubalanse i kroppens i hormon-, nerve- og immunsystem. Denne tilstanden kan bli alvorlig og noen trenger måneder og hele år for å hente seg inn igjen.

 

Sånn. Da kan vi se litt på hvordan man kan oppnå ønsket effekt uten å bikke over til uønsket effekt.

Overbelastning er som du kanskje skjønner ganske vanlig, mens overtrening er mindre vanlig. Det er naturlig å bruke prinsippet om overbelastning når man skal periodisere treningen best mulig inn mot konkurranser, off-season etc. Bedre prestasjon på trening og konkurranser oppnås ved hjelp av økt treningsmengde og intensitet. Denne økte mengden og intensiteten tolereres kun av kroppen dersom den også får perioder med nok hvile og restitusjon. Kroppen trenger tid til å venne seg til den nye belastningsmengden, samt lade opp igjen batteriene for å kunne yte på nytt. Dette krever periodisering på makro- og mikronivå: Det vil si adekvat hvile ila en treningsuke/mellom enkelte treningsøkter, men også perioder i løpet av året hvor man skrur ned treningsmengden og intensiteten etter en periode med hard trening.

Den eksakte fysiologien bak prinsippet om overtrening er ukjent/ikke kartlagt, men det som er klart er at kroppens fysiologiske prosesser ikke adapterer adekvat til treningen man utsettes for, dersom man restituerer for lite – og dette skiller seg derfor fra overbelastning.

Ugunstige overbelastningsproblemer

Dette oppstår når det beveger seg i retning overtrening og ikke lenger er gunstig, noe som er vanligere å møte enn en klar overtrening. Dette kan være intensive treningsperioder, perioder hvor man blir for ivrig/jager for raske resultater, eller om man konkurrerer over en lengre periode uten å «slippe opp» formen litt.

Da kan kroppen begynner å bikke i retning overtrening med dårligere prestasjon og mindre evne til å hente seg inn igjen. Da er det viktig å snu denne spiralen før det går for lang tid. Slik innhenting krever ofte hvile flere dager/uker enn ønsket, ekstra bra og næringsrik mat, ekstra søvn og stressreduksjon i hverdagen. Fåtallet blir alvorlig overtrent i slike perioder, men man vil merke at man kanskje ikke klarer prestere på topp til en konkurranse man har ladet opp mot i slutten av sesongen, dersom sesongen har vart for lenge. Eller man har flere uker på trening der alt bare kjennes feil og kroppen responderer ikke som den skal. Noen opplever dårligere nattesøvn og redusert matlyst, og det er et tegn man skal ta alvorlig og starte å hvile mer!

Andrea forteller: Gikk nesten på smellen to ganger

– Da jeg gikk på videregående og trente apparatturn 30 timer i uken, kombinerte det med skole og lang reisevei hjemmefra, hadde jeg en periode hvor jeg ble overtrent. Da trengte jeg ca. seks måneder før jeg kunne trene normalt igjen. Jeg stod opp kl 05 hver dag, trente fra 0630-0830, gikk på skolen til 1530, og trente på nytt fra 17-20 på kvelden, før jeg skulle kjøre én time hjem, lese lekser og legge meg innen 22.30. Da ble det for lite restitusjon og for mye stress for kroppen over lengre tid, og kroppen trengte et halvt år før jeg kunne være tilbake til normal trening. Av denne erfaringen skal det nok mye til at jeg går dit igjen, men å oppleve perioder med ugunstig overbelastning som går over litt for lang tid, tror jeg er veldig normalt for toppidrettsutøvere.

Et annet eksempel for Andrea er 2020 sesongen – som i grunn bare hadde en flytende overgang fra suksesshøsten 2019, hvor hun konkurrerte og var i toppform i over fra sommer til godt utpå vinteren 2020. Da Korona kom, ble alt så usikkert med tanke på CrossFit Games og når atletene skulle være i toppform og når de fikk konkurrere.

– Så selv om vi periodiserte treningen en del, fikk jeg aldri gått skikkelig ned fra konkurranseform etter sesongen 2019. Vi bevarte formen godt over sommeren 2020, men etter hvert som Games ble utsatt til høsten, ble perioden med toppform trolig hakket for lang. På nærmere to år hadde vi aldri en skikkelig periode hvor jeg fikk slippe opp etter konkurranser, forteller hun.

Nesten to måneder pause

Samtidig flyttet hun og startet på medisinstudiene igjen den høsten etter et års pause, slik at totalbelastningen med å holde formen så lenge, trolig gjorde at hun ikke klarte adaptere til toppformen helt optimalt, fordi hun manglet en periode hvor kroppen fikk hente seg skikkelig inn igjen.

– Etter Games tok jeg derfor nesten to måneder helt fri og bare trente/bevegde meg som jeg ville, og endelig da kjentes kroppen fullstendig restituert til å starte skikkelig trening igjen!

Kategorier

Publisert av

Han har norgesrekord i vektløfting og er veganer. Hvordan henger det sammen?

– Til frokost kjører jeg på med rundstykker med peanøttsmør, syltetøy og sjokoladepålegg. Det å spise 4-5000 kalorier per dag er nesten en jobb i seg selv!

NB! Da denne artikkelen først ble publisert sto det at Christoffer er norgesmester. Å inneha norgesrekorder og å være norgesmester er ikke det samme, og vi beklager feilen.

Christoffer Nilsen (20) er en av Norges mest lovende unge CrossFit-utøvere, og i 2020 satte han to norgesrekorder i vektløfting. Christoffer er dessuten veganer på fjerde året.

– For meg er det jo helt naturlig, men det er nok ikke veldig mange i dette miljøet som er veganere, ler den råsterke 20-åringen fra Asker.

Startet med en film

Sommeren 2017 satte Christoffer seg på flyet til Australia, hvor han skulle bo hos en vertsfamilie i et helt skoleår. På flyturen så han en film som skulle forandre livet hans.

– Filmen heter “What the health” (ekstern lenke: Netflix), og der fortalte de at kjøtt er veldig tungt fordøyelig og gir mange vondt i magen. Jeg hadde da hatt så mye magevondt at jeg følte det påvirket ikke bare treningen min, men hele livet. Derfor tenkte jeg “hvorfor ikke, det er verdt å prøve”.

Vel fremme i Australia møtte han sin nye familie, som absolutt ikke var verken vegetarianere eller veganere, og Christoffer startet jobben med å overbevise både seg selv og dem. Det var ikke bare enkelt.

– Jeg var vant med å spise store mengder kjøtt, kylling og bacon, så det ble litt av en omveltning. Etter en uke i Australia så vertsfamilien min filmen sammen med meg, og en uke etter det igjen spiste vi nesten bare vegansk hele gjengen. Det var noen unntak med turer til Burger King og julemat, men da fikk i alle fall jeg vondt i magen igjen med én gang, minnes Chris.

Det kan kanskje høres litt voldsomt ut å gå fra et vanlig animalsk kosthold til helt vegansk nærmest over natta, men for Chris var det i første rekke motivasjonen om ikke å ha magevondt mer som veide tyngst.

– Det tok et par uker før alle smerter forsvant, og da var alt så verdt det. Jeg prøvde å tilvenne meg å spise kylling igjen, men fikk vondt i magen hver gang, så til slutt ga jeg opp.

Utvikling som atlet og kosttilskudd

Vegansk mat trenger ikke være kjedelig! Photo by Ralph (Ravi) Kayden on Unsplash

Det var også i Australia at Christoffer startet sin CrossFit-karriere for alvor. Han hadde trent i gruppe hos CrossFit Asker siden 2013 og kjente at tiden var inne for å satse.

– Det er gull å kunne vise muskler utelukkende bygget på planteproteiner, sier Christoffer og legger til at han jevnlig tester at han har de vitaminer og mineraler som trengs.

I tillegg bruker han vegansk proteinpulver, tar B12, D-vitamin, zink og magnesium. I tillegg tar han EAA noen ganger.

– Men det er ikke sikkert jeg trenger det, egentlig.

Chris er i det siste blitt litt ekstra gira på vektløfting etter å ha latt seg motiverere av gjeldende rekorder i juniorklassen.

– Foreløpig har jeg bare vært på én samling. Det er mulig det blir mer fremover, men da parallelt med CrossFit, som er førsteprioritet.

For aktiv på jobb

På jobb måtte altmuligmannen med kjærlighet for snekring og andre fysiske arbeidsoppgaver ta et valg og gjøre litt enklere jobber for å kunne satse som atlet.

– Jeg har finjustert litt det siste året og gjør nå litt mindre fysiske oppgaver – da det ga meg litt dårlig restitusjonstid og litt mye jobb. Jeg jobber maks fem timer per dag, men dagene går i ett med to treninger og matlaging.

Én dag i uka går han dessuten til mental trener, og i 2021 skal han sammen med en ernæringscoach ta enda et steg videre innen toppidrett.

– Det kan være greit med litt veiledning. Det gjelder jo all toppidrett, men kanskje enda viktigere når man er veganer, tenker Chris.

Ble vegetarianer i Norge

Da han kom hjem til Norge sommeren 2018 ble han møtt av utfordringer relatert til det å spise vegansk.

– I Australia var det enkelt, men her hjemme lurte jeg virkelig på hva jeg skulle kjøpe hver gang jeg var i butikken. Jeg er ikke så glad i linser, bønner og kikerter, så derfor tok jeg inn melk i kostholdet igjen. Det gikk greit.

I nesten ett år var Chris altså vegetarianer, mens flere og flere i Norge valgte samme retning. De store merkevarene startet å tenke vegansk, og den da 19 år gamle Christoffer gikk tilbake til vegansk kosthold da han vurderte produktmarkedet som “enkelt nok”.

Christoffer er nok over gjennomsnittet interessert i planter og velferd for planeten vår og alle som lever på den, og i dag er det minst like viktig som det å overvinne tidligere helseproblemer for unggutten. Og selv om både venner og familie liker å snakke høyt om 20-åringens noe utradisjonelle veivalg, tar han det med stoisk ro:

– Jeg synes bare det er gøy når folk “henger seg opp” i det. Jeg hadde jo faktisk helseproblemer da jeg spiste kjøtt. Det kommer så mye bra utav det både for meg og miljøet, slår han fast.

For å se hva han spiser i løpet av en typisk dag, se bunnen av artikkelen.

– Jeg er meg selv, men det var litt vanskelig å si til gutta da vi var 18 år at jeg ikke spiser burger lenger. Jeg er absolutt den eneste i gjengen min, og kjæresten min er heller ikke veganer. Det er ikke bare bare å komme på middag til svigers og kreve vegansk mat – jeg oppleves jo litt annerledes. Noen tror jeg er kresen.

Når han har invitert venner på vegansk middag, merker de knapt forskjell, ler Chris.

5000 kalorier per dag

I dag er den største utfordringen som toppidrettsutøver med vegansk kosthold å få dekket dagsbehovet på 4-5000 kcal når man bor på hotell og frokosten er i hovedsak egg, bacon, pølser og fisk av ulike slag.

– Jeg må noen ganger hjelpe restaurantkjøkkenet til å være litt kreative, men råvarene er jo alltid der, så det går fint, sier han.

Christoffer har satset som toppidrettsutøver nesten like lenge som han har vært veganer, og for ham går disse to retningene hånd i hånd. Han forstår imidlertid at noen hever øyebrynene når de hører at en innehaver av flere norgesrekorder i vektløfting bare spiser planter. Foto: Achieved media

En typisk matdag

Alle toppidrettsutøvere må holde et lite ekstra øye med hva de spiser, og Chris velger ofte ferdigretter som han kompletterer med linser, ris eller pasta.

– Jeg måler maten litt ekstra i perioder når jeg merker at jeg går ned i vekt og ikke presterer så bra på trening.

Slik ser en helt vanlig dag med fire-fem timer jobb og to treninger ut:

  • Frokost: Rundstykker med peanøttsmør og syltetøy + peanøttsmør og sjokoladepålegg
  • Trening 1
  • Frokost #2: Smoothie med havregryn, havremelk og frukt
  • Lunsj: Grønne folk ferdigrett med tilbehør for et helhetlig måltid
  • Jobb
  • Middag: Hälsans kök burger/deig e.l., burger eller spaghetti og deig eller lignende.
  • Trening 2
  • Her er jeg litt matlei… Blir gjerne veggieboller eller linser. Eller masse rundstykker med vegansk ost og smør. Eventuelt mengder med havregrøt med bær og peanøttsmør.

 

 

Personlige rekorder:

11. JULI 2020:
Vektklasse 81: 140 kg clean & jerk
Sammenlagt 250 kg clean &  jerk og snatch

Han har gått opp en vektklasse siden det, men har uoffisiell PR i C&J på 147,5 kg. PR i snatch 117 kg.

 

Kategorier

Publisert av

Slik gikk VM i functional fitness

VM i functional fitness for lag er over. Det norske teamet ønsket seg mer utfordrende økter, men er godt fornøyd med egen prestasjon.

NB! Resultatene kommer 22.12 kl. 22. Artikkelen oppdateres.
De to foregående helgene har råtassene Morten Rasch Arnesen, Ingrid Hodnemyr, Anders Grønsund og Marie Mossige Grythe gitt jernet i Continental Cup – VM i functional fitness for lag. Kvartetten har trent sammen og blitt kjent i høst og følte seg godt rustet for konkurranse.
 
– Det er tre fantastiske atleter jeg er så glad for å ha fått bli kjent med, forteller ata-atlet Ingrid.
Foto: Bea Dahle

De var alle litt skuffet da øktene kom på bordet: Ikke så veldig utfordrende, og ingen spesifikke teamøkter.

 
– Vi forberedte oss likevel så godt vi kunne og gikk inn i konkurransen med en god innstilling, vi hadde det knallgøy!, sier Ingrid.

Roser forbundet

 
Hun roser Norges Functional Fitnessforbund for god gjennomføring tross covid-restriksjoner i Oslo (som toppidrettsutøvere er delvis fritatt fra, journ. anm.).
 
Det norske teamet vant hele fem av de seks øktene i første runde og gikk enkelt videre til runde to påfølgende helg. Også her var øktene en skuffelse, med blant andre to økter med utelukkende roing av én og én atlet.
 
– Vi måtte nok en gang justere innstillingen vår og bestemme oss for å gå ut på gulvet og gjøre vårt beste og ha det så moro som mulig alle fire, forklarer Ingrid.

Venter på resultatet

 
Med god hjelp av landslagstrener Simen Rise Aaslund fikk de lagt gode strategier for øktene og fullførte hver økt med tilfredshet over egen prestasjon.
 
– Nå venter vi i spenning på resultatet som kommer 22/12 kl. 22, både på egne vegne og for de individuelle utøverne 😄🌟
 
Alle foto: Bea Dahle

Kategorier

Publisert av

Marchus (16) har allerede satset som atlet i 1,5 år. Det har krevd dedikasjon.

– Jeg har måttet prioritere trening høyt, samtidig som det er viktig også å ha tid til skole og venner.

Det forteller Marchus Nilsen (født januar 2004), og tilføyer at han aldri har angret på at han valgte å satse. Han la andre hobbyer på hylla da miljøet rundt ham ga signaler om at det var mulig for ham å satse og bli ordentlig god. Som 15-åring tok han tredjeplassen i CrossFit Open i Norge i sin aldersklasse.

– Nå som jeg er blitt med i ata-teamet føler jeg at enda en brikke er på plass. Det å få support som atlet er viktig og gir en veldig trygghet i og med at jeg får dekket utgifter til trening som jeg ellers måtte jobbet for å kunne betale. Den tiden kan jeg nå bruke på å bli en bedre atlet, sier Marchus.

Den reflekterte vgs-eleven har valgt studiespesialiserende fag og ser for seg å utdanne seg videre innen eiendom. Drømmen om å kunne leve som atlet noen år står imidlertid høyt.

– Det er den som greier å prioritere godt og riktig som når lengst, tror jeg. Heldigvis er CrossFit en sosial idrett, men jeg må likevel balansere trening, skole og venner, sier Marchus.

Marchus er lillbror av Christoffer Nilsen. Les mer om ham her: – Norgesmester i vektløfting og veganer, hvordan henger det sammen?

Kategorier

Publisert av

– Pandemien har krevd omstillinger

Lagerdrift er en stor utgift i mange bransjer, og ofte er det mest lønnsomt å være minst mulig avhengig av lager. Under pandemien har mange små og store bedrifter måttet omstille seg på en rekke områder, deriblant lagerdrift.

– Vi har gjort en rekke endringer i år, forteller Robin Payman i ata.

Har man for mye på lager, blir ting vanligvis lite effektivt. Det gir større risiko for at det blir uoversiktlig og at man får flere utfordringer knyttet til det å henge med på etterspørselen av en katalog med ulike produkter. Med nye og økende problemstillinger knyttet til frakt, produksjon og etterspørsel har kravene til lagerbeholdning vært en ganske annen enn vanlig i 2020.

Slik har pandemien hatt innvirkning

Under pandemien har man møtt en rekke utfordringer knyttet til lagerbeholdning og transport enn tidligere. For mange bedrifter har det vært viktig å fylle opp lagrene for å være sikre på at man kan tilby varer til kundene dersom importen skulle bli forsinket og/eller stanset. De “vanlige reglene” for fornuftig lagerkapasitet er i mange bransjer å se bort i fra av flere grunner, blant annet etterspørsel, leveringsmetode og produksjonstid.

Les også: – Staten bør sponse dem som tar tak i helsa si

Men hva er et effektivt nivå for et lager nå kontra før mars 2020? Hvordan kan man tilpasse seg at kundene ønsker andre varer nå enn før pandemien?

Det er mange ansatte i sving hos atas lager i Asker, som nå også er hentested for bestillinger fra privatkunder.

Hos eksempelvis bryggeriene er det naturlig at med færre åpne og aktive utesteder og flere som kjøper øl til konsumering hjemme kuttes det på lagerbeholdning av ølfat til fordel for halvlitere. (Ekstern lenke: Aftenposten)

Hva med en leverandør av treningsutstyr som ata?

Flyttet ressurser og samlet flere lagerlokasjoner

– Vi merket en enorm økning i salg til privatkunder, forteller Robin Payman hos ata treningsutstyr.

I tillegg til å endre logistikkflyten slik at vi fikk hyppigere leveringer, flyttet vi også ressurser internt for å ha flere hender og hoder på lageret. Tidligere fantes det flere lager med ulike typer produkter lagret i ulike byer (!), alle disse er nå samlet under ett og samme tak.

– Vi har forbedret shippingprosessen for å sikre en tryggere og mer effektiv leveringstid. Vi kutter også ledd for å redusere antall mennesker som håndterer sendingene fra ata til kunde. Det gjør det tryggere for alle i disse tider, forteller Ole Knudsen.

Les også: Dette gjør vi for miljøet

Robin og Ole forteller at den aller største endringen er hyppigere produksjoner og mindre forsendelser for å opprettholde god vareflyt. Ved at lageret mottar mindre bestillinger oftere, blir ventetiden langt kortere for utsolgte varer, noe kundene har satt stor pris på utover i 2020. 

Ny nettbutikk og tilpassede produktpakker

– Det ble også laget pakker med produkter som er mer tilpasset privatkunder, og vi lanserte en ny nettbutikk med direkte integrasjon til vårt ERP-system* for bedre flyt, forteller Robin.

Takket være mindre produksjoner og hyppigere shippinger har ata greid å fylle på med utsolgte produkter relativt raskt utover i 2020.

Dessuten er fraktprosessen gjort tryggere og mer effektiv, mye fordi det sendes mange flere pakker hjem til folk nå, fremfor til utleveringssted. Dette som et bidrag til å gjøre det enklere for folk å holde seg hjemme. ata subsidierer all frakt til privatkunder, slik at det meste kunden betaler er 449 kr.

Utfordringen videre i 2021 blir som alltid å holde lagerbeholdningen og etterspørselen på et bærekraftig nivå. I tillegg til at det stadig utvikles nye produkter som skal ha plass, kan etterspørselen etter produkttype endre med sesong, trender og smittesituasjonen i samfunnet med stengte/åpne treningssentre og lokale pålegg om å trene ute/hjemme.

 

*Et ERP-system samler produksjon, lager, salg, innkjøp og økonomi på én og samme plattform.

 

Kategorier

Publisert av

Andrea Solberg var ferdig som konkurranseatlet og skulle fokusere på studiene. Så oppdaget hun en ny sport.

Andrea Solberg kom for mange som et stjerneskudd på CrossFit-himmelen i 2015. Da hadde hun egentlig sluttet å konkurrere under et år i forveien. Trodde hun.

Gladjenta Andrea Solberg ses oftest med et smil om munnen!

– Jeg sluttet med apparatturn da jeg var 18 år og hadde konkurrert hele livet. Tiden var inne for å satse alt på legestudiet og heller ha treningen som en hobby, forteller 26-årige Andrea (født april 1996).

Slik gikk det ikke.

– Jeg tenkte at CrossFit sikkert var noe jeg kunne få til, i og med at jeg hadde en fortid i turn, så jeg meldte meg på en prøvetime.

Deretter gikk det slag i slag. Før hun visste ordet av det trente hun med konkurransegruppa hos CrossFit Åsane, og i sitt første Open (som et slags lavterskel NM innen CrossFit, journ. anm.) bidro hun til at laget kvalifiserte seg til Regionals (tilsvarende EM). Konkurranseatleten Andrea Solberg var tilbake, i Norgestoppen på “no time” – og enda ikke 20 år gammel.

Prioriterte eksamen

Allerede i 2016 kvalifiserte Andrea Solberg seg individuelt til Regionals, men måtte melde avbud grunnet studiene og eksamen. Da jobbet hun for å komme inn på legestudiene, hvilket hun greide. Legestudiene har med andre ord vært viktige hele veien, men hvordan er det egentlig å studere og være toppidrettsutøver på samme tid?

– Helt ærlig, det har vært vanskelig. Idretten krever jo egentlig fullt fokus, og det gjør også studiene. Særlig med tanke på restitusjon og muligheter for å reise rundt på konkurranser har det vært utfordrende, forteller hun.

I 2017 kvalifiserte hun seg på nytt til Regionals, og denne gangen dro hun til Madrid. Per november 2020 ranker den opplevelsen fremdeles på toppen av Andreas opplevelser som utøver i CrossFit.

– Jeg har aldri sett meg tilbake, og konkurranser er virkelig en av de kjekkeste tingene jeg kan gjøre! Det er ingenting som smaker bedre enn å utfordre seg selv og kjenne mestringen og adrenalinet som kommer med det, synes Andrea.

Permisjon

Etter en kneskade våren 2019 hadde Andrea tatt litt konkurransefri og bestemte seg for å satse utover høstsesongen samme år. Da ble det permisjon fra studiene.

Høsten ble et stort høydepunkt med gullmedaljer internasjonalt, god Open-gjennomføring, samt kvalifisering til CrossFit Games.

– Høsten 2019 er så langt mitt største høydepunkt i idrettskarrieren. Siden det har fokuset vært å trene til CrossFit Games, som høsten 2020 ble gjennomført online grunnet Covid-19.

Tilbake på skolebenken med de riktige forutsetningene

I høst har Andrea også startet på igjen med sitt 4. år av medisinstudiene.

– Jeg har mye på agendaen fremover. Toppidrettsstatus hos Olympiatoppen gjør at jeg kan bytte hvor jeg gjennomfører den praktiske delen av studiene, samt tidspunkter dersom det krasjer med trening og konkurranser. I tillegg har jeg muligheten til å ta studiet over flere år enn det som er normalt. Planen min nå er derfor å bruke lengre tid på studiet, slik at jeg kan ha frisemestre innimellom hvor jeg får trent fulltid og kan reise rundt å konkurrere, forklarer den ambisiøse og målretta bergensjenta.

Matilde Garnes (t.v.) og Andrea Solberg er begge unge og lovende utøvere innen CrossFit/Functional Fitness i Norge.

I høst blir det periodevis fokus på idretten og skolen, og Andrea forteller at på studiefronten har korona faktisk gjort det litt «lettere» for henne å kombinere studiet med trening. Dette fordi de har mindre oppmøte på sykehuset og mer hjemmeundervisning.

– Typisk har vi digital undervisning frem til lunsj, og så obligatoriske kurs eller pasientundervisning etter lunsj, forklarer hun.

2021 – det store spørsmålstegnet

2021 er naturligvis like usikkert for Andrea som for alle andre, og det er lite annet å gjøre enn å avvente og se hvor mange konkurranser som blir avviklet.

– Men én ting er sikkert, og det er at jeg så vidt har startet. Jeg kan ikke vente med å fortsette utvikle meg, jobbe hardt og konkurrere mye, forteller en entusiastisk Andrea.

Hun presiserer at noe av det viktigste hun fokuserer på i hverdagen, er å sette pris på de små tingene og pleie de gode relasjonene. Vi i ata er stolte over å få støtte og jobbe tett på en så dedikert og inspirerende utøver som det Andrea Solberg er.

– Jeg er virkelig takknemlig og glad for å ha blitt en del av et så flott team, og har et team som støtter meg videre på veien som utøver. Det ligger gode verdier bak teamet, og det er noe av det jeg setter mest pris på, sier Andrea.

 

 

 

En typisk treningsuke for en fulltidsutøver i CrossFit:

Mandag: 2 økter
Tirsdag: 2 økter
Onsdag: 2 økter
Torsdag: 1 økt (aktiv hviletrening)
Fredag: 2 økter
Lørdag: 2 økter
Søndag: hvile

I tillegg kommer gjerne konkurranser en del helger fra fredag til søndag.

– Det var først da jeg begynte fokusere enda mer på restitusjon i form av søvn, mat og stressmestring at resultatene kom lettere. I tillegg til å trene smart; altså passelig volum med høy kvalitet, fremfor mye volum uten maksimal kvalitet. Jeg tror mange går i den fellen, meg selv inkludert når man blir ivrig, mener Andrea.

Kategorier

Publisert av

Dette gjør ata for miljøet

– Ikke nok!

Det var det vår ambisiøse produktsjef sa da han fikk i oppgave å liste opp det vi gjør for å ta vare på moder Jord.

Jobber med saken

Vi gjør mye, men vi kan gjøre mer. Og det skal vi før vi anser at vi kan gå rak i ryggen på miljøfronten!

Samler forsendelser

Så langt det lar seg gjøre sender vi mest mulig produkter med hver bil som kjører fra vårt lager.

Eliminerer unødvendig emballasje

Vi gjenbruker esker og pakker ikke inn mer enn vi må. Den nye plastfilmen vi bruker for å sikre store paller er av 80 % resirkulert plast!

Kildesorterer alt

Alt vi forbruker på lageret, produktrelatert eller ei, kildesorteres.

Vi går inn med lupe

og ser på produksjonsmåte og materialvalg med omhu. Produktene våre er blant annet laget av resirkulerte skosåler og bildekk!

Kategorier