VM i functional fitness for lag er over. Det norske teamet ønsket seg mer utfordrende økter, men er godt fornøyd med egen prestasjon.
NB! Resultatene kommer 22.12 kl. 22. Artikkelen oppdateres.
De to foregående helgene har råtassene Morten Rasch Arnesen, Ingrid Hodnemyr, Anders Grønsund og Marie Mossige Grythe gitt jernet i Continental Cup – VM i functional fitness for lag. Kvartetten har trent sammen og blitt kjent i høst og følte seg godt rustet for konkurranse.
– Det er tre fantastiske atleter jeg er så glad for å ha fått bli kjent med, forteller ata-atlet Ingrid.
Foto: Bea Dahle
De var alle litt skuffet da øktene kom på bordet: Ikke så veldig utfordrende, og ingen spesifikke teamøkter.
– Vi forberedte oss likevel så godt vi kunne og gikk inn i konkurransen med en god innstilling, vi hadde det knallgøy!, sier Ingrid.
Roser forbundet
Hun roser Norges Functional Fitnessforbund for god gjennomføring tross covid-restriksjoner i Oslo (som toppidrettsutøvere er delvis fritatt fra, journ. anm.).
Det norske teamet vant hele fem av de seks øktene i første runde og gikk enkelt videre til runde to påfølgende helg. Også her var øktene en skuffelse, med blant andre to økter med utelukkende roing av én og én atlet.
– Vi måtte nok en gang justere innstillingen vår og bestemme oss for å gå ut på gulvet og gjøre vårt beste og ha det så moro som mulig alle fire, forklarer Ingrid.
Venter på resultatet
Med god hjelp av landslagstrener Simen Rise Aaslund fikk de lagt gode strategier for øktene og fullførte hver økt med tilfredshet over egen prestasjon.
– Nå venter vi i spenning på resultatet som kommer 22/12 kl. 22, både på egne vegne og for de individuelle utøverne 😄🌟
– Jeg har måttet prioritere trening høyt, samtidig som det er viktig også å ha tid til skole og venner.
Det forteller Marchus Nilsen (født januar 2004), og tilføyer at han aldri har angret på at han valgte å satse. Han la andre hobbyer på hylla da miljøet rundt ham ga signaler om at det var mulig for ham å satse og bli ordentlig god. Som 15-åring tok han tredjeplassen i CrossFit Open i Norge i sin aldersklasse.
– Nå som jeg er blitt med i ata-teamet føler jeg at enda en brikke er på plass. Det å få support som atlet er viktig og gir en veldig trygghet i og med at jeg får dekket utgifter til trening som jeg ellers måtte jobbet for å kunne betale. Den tiden kan jeg nå bruke på å bli en bedre atlet, sier Marchus.
Den reflekterte vgs-eleven har valgt studiespesialiserende fag og ser for seg å utdanne seg videre innen eiendom. Drømmen om å kunne leve som atlet noen år står imidlertid høyt.
– Det er den som greier å prioritere godt og riktig som når lengst, tror jeg. Heldigvis er CrossFit en sosial idrett, men jeg må likevel balansere trening, skole og venner, sier Marchus.
Lagerdrift er en stor utgift i mange bransjer, og ofte er det mest lønnsomt å være minst mulig avhengig av lager. Under pandemien har mange små og store bedrifter måttet omstille seg på en rekke områder, deriblant lagerdrift.
– Vi har gjort en rekke endringer i år, forteller Robin Payman i ata.
Har man for mye på lager, blir ting vanligvis lite effektivt. Det gir større risiko for at det blir uoversiktlig og at man får flere utfordringer knyttet til det å henge med på etterspørselen av en katalog med ulike produkter. Med nye og økende problemstillinger knyttet til frakt, produksjon og etterspørsel har kravene til lagerbeholdning vært en ganske annen enn vanlig i 2020.
Slik har pandemien hatt innvirkning
Under pandemien har man møtt en rekke utfordringer knyttet til lagerbeholdning og transport enn tidligere. For mange bedrifter har det vært viktig å fylle opp lagrene for å være sikre på at man kan tilby varer til kundene dersom importen skulle bli forsinket og/eller stanset. De “vanlige reglene” for fornuftig lagerkapasitet er i mange bransjer å se bort i fra av flere grunner, blant annet etterspørsel, leveringsmetode og produksjonstid.
Men hva er et effektivt nivå for et lager nå kontra før mars 2020? Hvordan kan man tilpasse seg at kundene ønsker andre varer nå enn før pandemien?
Det er mange ansatte i sving hos atas lager i Asker, som nå også er hentested for bestillinger fra privatkunder.
Hos eksempelvis bryggeriene er det naturlig at med færre åpne og aktive utesteder og flere som kjøper øl til konsumering hjemme kuttes det på lagerbeholdning av ølfat til fordel for halvlitere. (Ekstern lenke: Aftenposten)
I tillegg til å endre logistikkflyten slik at vi fikk hyppigere leveringer, flyttet vi også ressurser internt for å ha flere hender og hoder på lageret. Tidligere fantes det flere lager med ulike typer produkter lagret i ulike byer (!), alle disse er nå samlet under ett og samme tak.
– Vi har forbedret shippingprosessen for å sikre en tryggere og mer effektiv leveringstid. Vi kutter også ledd for å redusere antall mennesker som håndterer sendingene fra ata til kunde. Det gjør det tryggere for alle i disse tider, forteller Ole Knudsen.
Robin og Ole forteller at den aller største endringen er hyppigere produksjoner og mindre forsendelser for å opprettholde god vareflyt. Ved at lageret mottar mindre bestillinger oftere, blir ventetiden langt kortere for utsolgte varer, noe kundene har satt stor pris på utover i 2020.
Ny nettbutikk og tilpassede produktpakker
– Det ble også laget pakker med produkter som er mer tilpasset privatkunder, og vi lanserte en ny nettbutikk med direkte integrasjon til vårt ERP-system* for bedre flyt, forteller Robin.
Takket være mindre produksjoner og hyppigere shippinger har ata greid å fylle på med utsolgte produkter relativt raskt utover i 2020.
Dessuten er fraktprosessen gjort tryggere og mer effektiv, mye fordi det sendes mange flere pakker hjem til folk nå, fremfor til utleveringssted. Dette som et bidrag til å gjøre det enklere for folk å holde seg hjemme. ata subsidierer all frakt til privatkunder, slik at det meste kunden betaler er 449 kr.
Utfordringen videre i 2021 blir som alltid å holde lagerbeholdningen og etterspørselen på et bærekraftig nivå. I tillegg til at det stadig utvikles nye produkter som skal ha plass, kan etterspørselen etter produkttype endre med sesong, trender og smittesituasjonen i samfunnet med stengte/åpne treningssentre og lokale pålegg om å trene ute/hjemme.
*Et ERP-system samler produksjon, lager, salg, innkjøp og økonomi på én og samme plattform.
Andrea Solberg kom for mange som et stjerneskudd på CrossFit-himmelen i 2015. Da hadde hun egentlig sluttet å konkurrere under et år i forveien. Trodde hun.
– Jeg sluttet med apparatturn da jeg var 18 år og hadde konkurrert hele livet. Tiden var inne for å satse alt på legestudiet og heller ha treningen som en hobby, forteller 26-årige Andrea (født april 1996).
Slik gikk det ikke.
– Jeg tenkte at CrossFit sikkert var noe jeg kunne få til, i og med at jeg hadde en fortid i turn, så jeg meldte meg på en prøvetime.
Deretter gikk det slag i slag. Før hun visste ordet av det trente hun med konkurransegruppa hos CrossFit Åsane, og i sitt første Open (som et slags lavterskel NM innen CrossFit, journ. anm.) bidro hun til at laget kvalifiserte seg til Regionals (tilsvarende EM). Konkurranseatleten Andrea Solberg var tilbake, i Norgestoppen på “no time” – og enda ikke 20 år gammel.
Prioriterte eksamen
Allerede i 2016 kvalifiserte Andrea Solberg seg individuelt til Regionals, men måtte melde avbud grunnet studiene og eksamen. Da jobbet hun for å komme inn på legestudiene, hvilket hun greide. Legestudiene har med andre ord vært viktige hele veien, men hvordan er det egentlig å studere og være toppidrettsutøver på samme tid?
– Helt ærlig, det har vært vanskelig. Idretten krever jo egentlig fullt fokus, og det gjør også studiene. Særlig med tanke på restitusjon og muligheter for å reise rundt på konkurranser har det vært utfordrende, forteller hun.
I 2017 kvalifiserte hun seg på nytt til Regionals, og denne gangen dro hun til Madrid. Per november 2020 ranker den opplevelsen fremdeles på toppen av Andreas opplevelser som utøver i CrossFit.
– Jeg har aldri sett meg tilbake, og konkurranser er virkelig en av de kjekkeste tingene jeg kan gjøre! Det er ingenting som smaker bedre enn å utfordre seg selv og kjenne mestringen og adrenalinet som kommer med det, synes Andrea.
Permisjon
Etter en kneskade våren 2019 hadde Andrea tatt litt konkurransefri og bestemte seg for å satse utover høstsesongen samme år. Da ble det permisjon fra studiene.
Høsten ble et stort høydepunkt med gullmedaljer internasjonalt, god Open-gjennomføring, samt kvalifisering til CrossFit Games.
– Høsten 2019 er så langt mitt største høydepunkt i idrettskarrieren. Siden det har fokuset vært å trene til CrossFit Games, som høsten 2020 ble gjennomført online grunnet Covid-19.
Tilbake på skolebenken med de riktige forutsetningene
I høst har Andrea også startet på igjen med sitt 4. år av medisinstudiene.
– Jeg har mye på agendaen fremover. Toppidrettsstatus hos Olympiatoppen gjør at jeg kan bytte hvor jeg gjennomfører den praktiske delen av studiene, samt tidspunkter dersom det krasjer med trening og konkurranser. I tillegg har jeg muligheten til å ta studiet over flere år enn det som er normalt. Planen min nå er derfor å bruke lengre tid på studiet, slik at jeg kan ha frisemestre innimellom hvor jeg får trent fulltid og kan reise rundt å konkurrere, forklarer den ambisiøse og målretta bergensjenta.
Matilde Garnes (t.v.) og Andrea Solberg er begge unge og lovende utøvere innen CrossFit/Functional Fitness i Norge.
I høst blir det periodevis fokus på idretten og skolen, og Andrea forteller at på studiefronten har korona faktisk gjort det litt «lettere» for henne å kombinere studiet med trening. Dette fordi de har mindre oppmøte på sykehuset og mer hjemmeundervisning.
– Typisk har vi digital undervisning frem til lunsj, og så obligatoriske kurs eller pasientundervisning etter lunsj, forklarer hun.
2021 – det store spørsmålstegnet
2021 er naturligvis like usikkert for Andrea som for alle andre, og det er lite annet å gjøre enn å avvente og se hvor mange konkurranser som blir avviklet.
– Men én ting er sikkert, og det er at jeg så vidt har startet. Jeg kan ikke vente med å fortsette utvikle meg, jobbe hardt og konkurrere mye, forteller en entusiastisk Andrea.
Hun presiserer at noe av det viktigste hun fokuserer på i hverdagen, er å sette pris på de små tingene og pleie de gode relasjonene. Vi i ata er stolte over å få støtte og jobbe tett på en så dedikert og inspirerende utøver som det Andrea Solberg er.
– Jeg er virkelig takknemlig og glad for å ha blitt en del av et så flott team, og har et team som støtter meg videre på veien som utøver. Det ligger gode verdier bak teamet, og det er noe av det jeg setter mest pris på, sier Andrea.
En typisk treningsuke for en fulltidsutøver i CrossFit:
I tillegg kommer gjerne konkurranser en del helger fra fredag til søndag.
– Det var først da jeg begynte fokusere enda mer på restitusjon i form av søvn, mat og stressmestring at resultatene kom lettere. I tillegg til å trene smart; altså passelig volum med høy kvalitet, fremfor mye volum uten maksimal kvalitet. Jeg tror mange går i den fellen, meg selv inkludert når man blir ivrig, mener Andrea.
Du vet når du føler du har sett en person før, men ikke helt greier å plassere vedkommende? Med Simen er det ikke så rart, han har nemlig en fot med i det meste, virker det som!
Online coach. Foreleser. Kursholder. CrossFit-coach. Fagansvarlig. Sportssjef. Box-eier. Ganger tre. Konsulent. Lista er lang, lengre enn Simen selv, og han er 189 på sokkelesten.
– Ja, det stemmer nok at jeg er litt overalt og har mange baller i lufta. Det er spennende, synes 30-åringen fra Gjøvik.
Et raskt søk i Proff.no viser 10 roller i norsk næringsliv. Og så er det alt det andre, da, hvor han ikke er formelt medeier eller i styret. Som programmerer i The training plan, sportssjef i Nor3f og foreleser i AFPT, for å nevne noe.
– Jeg har ikke flere timer i døgnet enn andre, så det kan bli hektisk til tider, ler Simen.
Daglig leder x 3
Han jobber tett med firmaet som eier seks av landets CrossFit-sentre og er samtidig medeier i og daglig leder for tre: CrossFit Sandvika, CrossFit Mjøsa og CrossFit Mykjemeir.
– Vi er en slags kjede, hvor vi hjelper hverandre ved behov. Jeg coacher også litt og foreleser for AFPT i ulike videreutdanninger: Functional fitness trainer og Endurance trainer, forteller Simen.
I tillegg coacher han utøvere i Norge og programmerer noe utholdenhet for The traning plan, som huser anerkjente atleter som Bjørgvin Karl Gudmundsson og Annie Thorisdottir. Selv om Simen som coach jobber med alle atletenes ferdigheter, er det i utholdenhetsøvelsene han selv hevder seg best.
– Jeg er tidligere triatlet, forklarer han.
Sportssjef i utviklingsforetak
I den relativt ferske rollen som sportssjef i Nor3f har han ansvar for å utvikle toppidretten og landslaget. Der går det litt i rykk og napp hvor mye jobb det er å gjøre, og nå er VM avlyst grunnet Covid-19. Men Nor3f er i veldig utvikling, noe som gir mulighet til å lage et større og bedre opplegg.
– Rekker du å trene selv, egentlig?
– Jeg får stort sett sneket inn en økt per dag, men det er ikke så lett å være toppidrettsutøver kombinert med de jobbene jeg har. Ikke er jeg ung og lovende lenger, heller, så jeg kan ikke leve av å være CF-utøver. Det har jeg akseptert. Jeg er nok en bedre coach enn utøver, ler 30-åringen.
Jobber med å si nei, bidrar på to nyåpninger
Han har klart å opparbeide seg en viss struktur på hverdagen og balansere alle de ulike jobbene, og dessuten jobber han med å si nei. Ikke ta på seg flere prosjekter. Går det bra, da?
– Nei… Nå åpna vi nettopp et nytt senter på Løren. Jeg skal ikke eie det, altså, bare bidra til å sørge for at det går bra. Og så åpner vi testlab på CrossFit Oslo med idrettsfysiologisk testutstyr for testing av idrettsutøvere.
– For å teste CrossFit- og functional fitness-utøvere?
– Ja. Det er ikke gjort så mye forskning på CrossFit-utøvere før, og det er veldig komplekst med det utstyret som har fantes, men nå er det kommet ny teknologi som gjør at man kan teste dem på en bedre måte.
Simen har tidligere jobba på testlab for Olympiatoppen, og nå er det Magnus Haugan på CrossFit Oslo som skal stå ansvarlig for testingen. Bra, for da kanskje Simen får tid til å sove litt?
– Du, jeg sover faktisk åtte-ni timer hver natt! Det viktigste er at det er moro å drive med, da er det ikke så mye som føles som jobb.
– MEN. Jeg burde være mye flinkere til å strukturere hverdagen – det hjelper veldig mye å mealpreppe. Jeg er mye på farta og har alltid en to do-liste på telefonen. Jeg starter alltid dagen på macen med å jobbe meg gjennom to do-lista. Med én gang jeg kommer på noe, skriver jeg det ned på den lista.
Verdt å betale for ekstra oppfølging
Etter å ha kommet tilbake til sentrene etter tre måneder lockdown i vår, tror Simen at særlig medlemmene på CrossFit-sentre setter ekstra pris på tett oppfølging.
– Det virker som om CrossFit-sentre med personlig forhold til medlemmene sine klarer seg bedre enn kommersielle kjeder. Etter at vi fikk åpne igjen i midten av juni har vi hatt ekstrem fremgang. Folk ønsker å få oppfølging, og jeg tror folk har innsett at det kan være verdt å bruke 300 kroner ekstra i måneden for ekstra oppfølging, fordi trening og helse er viktig!
Simen mener man må synes det er gøy å dra på trening.
– Det har nok vært en gradvis trend uavhengig av Corona, men det kan også hende at flere har fått øynene opp for “alternativ” trening med kroppsvekt og utendørstrening nå som de har blitt tvunget til det, tror han.
Målet deres er å gi samme service på landet som du får i byen. Gleden var derfor stor da 900 ivrige medlemmer gradvis kunne vente tilbake til Revetal Treningssenter etter nedstengningen i vår og sommer. Nå er kosthold og trening blitt enda viktigere, mener eierne.
– Jeg synes norske helsemyndigheter burde gått hardere ut mot den norske befolkningen og få frem at det er nå ekstra viktig å spise sunt og trene. Vi i Norge spiser dessverre altfor dårlig, sier Johannes og sender med det av gårde en liten brannfakkel.
– Her bør regjering, leger og forsikring jobbe mer sammen for et sunnere Norge, og det burde ligge en fortjeneste inne til de som tar tak i helsa si i form av gratis medlemskap av staten og billigere forsikring, synes han.
Trygt og bra å trene
I tiden fremover forventer han at hyppigere vask og hygiene er kommet for å bli, og at man nok må jobbe litt hardere ut mot medlemmene for at de skal skjønne at det er trygt og bra å trene.
– Det at vi fikk åpne igjen etter nedstengningen i lavsesong mens været var kanon, var egentlig positivt. Slik fikk vi inn gode koronarutiner på medlemmene, forteller Hanne og Johannes ved Revetal Treningssenter (RT).
De lever og ånder for å gi kundene det beste tilbudet hver dag hele året og er takknemlige for å være tilbake i arbeidsrutinene.
– Vi har medlemmer fra 13 til 85 år som vil tilbringe tid her både nå og mer fremover når gradene ute blir lavere og mørket kommer sigende på.
Vi ble taperne
RT startet opp i januar 2017 etter å ha kjøpt opp et tidligere etablert senter. Etter å ha pusset opp og skiftet ut utstyr, steg medlemsmassen fra under 500 til over 900 frem mot nedstengningen 12. mars.
– Vi ble taperne, siden alle medlemskap ble satt i frys april, mai og juni (med tilgang likevel siste halvdel av juni). Nå vet vi alle heldigvis mer om smittevern, og vi tror hyppigere vask og bedre hygiene er kommet for å bli.
Johannes Holm forteller om en fin og rolig oppstart i juni og gjennom sommermånedene. Utover høsten setter de inn nye timer på timeplanen og har nytt utstyr på vei inn, som de håper skal tiltrekke seg nye medlemmer.
– Og ikke minst bevare lengst mulig de som allerede er her, påpeker Johannes.
“Det jeg er dårligst på er kanskje det siste jeg har lyst til å terpe på”.
Du, som mange andre, har helt sikkert tenkt noe à la dette. Man vil jo gjøre mer av det man er god på og føler man mestrer, ikke sant?
Å vite hvordan du kan bli bedre til å jobbe med dine svakheter kan være ekstra krevende hvis du ikke er ærlig med deg selv. For å forstå ordentlig hva svakhetene dine er, må du først gi deg selv tilbakemelding på hva du kan og hva du ikke kan, deretter må du stille spørsmål: Hvorfor kan jeg ikke dette? Har jeg ikke nok styrke, smidighet eller utholdenhet, mangler jeg teknikk – eller er jeg for redd til å prøve i tilfelle jeg ikke klarer det?
Styrke
De fleste som driver allsidig trening har en eller annen styrke, for eksempel en øvelse eller type trening de er bedre på. Det betyr at de også har øvelser eller trening som da er svakhet. For å komme deg videre må du da spørre deg selv: Er jeg god til å løpe? Hvis svaret er ja, betyr det sannsynligvis at du må legge ned mer trening i styrkerommet.
Smidighet
Dette er viktig for å drive allsidig trening, med god mobilitet reduserer du faren for skade, du overkompenserer ikke med kroppen for å presse deg inn i en øvelse. Det andre er at du beveger deg effektivt – du slapper av når du utfører øvelsene og aksepterer hvilket nivå du er på.
Mål
Utrolig viktig for å jobbe med svakheter. Hvis målet ditt er å lære ring muscle ups, er et tips at du først mestrer 5-7 strikte pull ups, 5-7 ring dips og har god kontroll i rigg og ringer. Hvis svaret er ja, kan du lære deg teknikken. Hvis du klarer disse går det på mindset: Har du bestemt deg, har du troen og tilliten til deg selv?
Plan
For å nå målet er det viktig å ha en plan. Klarer du ikke noen strikte pull ups, er dette et delmål du først må mestre før du går videre for å trene på de andre progresjonene. Hvis du derimot klarer 3+ strikte pull ups, har du styrken til å starte med de andre progresjonene, og da vil du lære kroppen de forskjellige øvelsene frem til du har opparbeidet styrken.
Utførelse
Når det gjelder utførelse av planen, kan det ofte være slik at en er usikker. Gjør jeg det riktig, skal jeg øke, skal jeg legge til noe annet? Da er tipset å ta kontakt med treneren du har på senteret og få hjelp fra de som er flinke på sitt fagfelt. Da reduserer du også sjansene for skade og får den hjelpen som skal til!
Vi har et primært fokusområde, og det er å tilby best mulig service til våre kunder. Vi har erfaringen som skal til for å gi best mulig hjelp, alt vi mangler er din bedrifts problemstilling!
Alle de fellene du ønsker å unngå har vi allerede gått i.
Jepp. Vi har valgt dårlige datasystemer, brukt for dårlig lydisolasjon, ansatt feil folk, leid feil lokaler, satset i feil marked og satt opp dårlige planer for oss selv. Heldigvis er det mange år siden, og vi har lært MASSE.
Siden den gang har nemlig vi i ata har hjulpet mennesker og bedrifter med å bygge hjemmegym, treningssenter, CrossFit-boxer, functional fitness-gym, hotellgym, bedriftsgym med mer. Vi har også selv drevet gym, og vi driver gym den dag i dag.
Dette anser vi at gir oss en stor fordel i den forstand at vi synes vår business er bra når andre, dem vi jobber med, gjør det bra. Hvis vi kan hjelpe våre kunder til å gjøre det bra, så anser vi det som at vi også lykkes.
Når du først kontakter oss via telefon eller e-post, så ser prosessen ut som følgende:
Vi avtaler et møte for å bli bedre kjent og for at vi skal forstå hva du ønsker å utrette. Hva er dine behov? Hva er dine drømmer? Hva er utfordringene?
Du får et skreddersydd forslag på hvordan prosessen kommer til å se ut og en skisse på hvordan ata kan hjelpe til å løse deres utfordringer og møte deres behov.
Vi leverer en 3D-tegning over prosjektet ditt (se eksempler under).
Vi jobber sammen for å få drømmen din til å gå i oppfyllelse.
Når vi føler at vi har dannet et godt bilde av hva du ønsker, så begynner vi i felleskap å diskutere ulike løsninger. Her hjelper vi deg til å unngå å gjøre de feil vi har gjort.
Vi kan bistå med alt fra leiekontrakt til rekruttering av rett personell, verdiarbeid, å tegne opp senteret, datasystemer, PT-virksomhet, årsplan, markedsplan, budsjett, leasing og mye mer.
Når vi i ata jobber tett med bedriftskunder er vi ofte med på å planlegge selve arealet hvor treningsutstyret skal være. Under ser du to prosjekter som ble levert våren 2022: Et komplett trimrom til Christiania Roklub og et komplett trimrom til Solund Idrettshus.
Bilder fra ferdig resultat kommer!
Trenger du hjelp til å se for deg hvordan ditt treningsrom skal bli? Vi i ata bidrar gjerne!
Vi i ata gjør så veldig mye mer enn å selge treningsutstyr. Det høres kanskje flåsete ut, men det genuine ønsket vårt, og vårt WHY bak alt vi gjør, grunner i det vi kaller #theataexperience: Hvordan vi kan gjøre livet bedre for flest mulig av menneskene rundt oss.
Her er tre av de verdiene vi jobber med hver dag og har som en rød tråd i alt vi gjør:
1. GIVE BACK
For å gi tilbake til idretten arrangerer vi en rekke arrangementer hvert år hvor inntektene går til ideelle organisasjoner. Vi synes vi er så privilegerte som får jobbe med det vi elsker, at vi mener det er på sin plass å sørge for å skape positive ringvirkninger helt ned på barnenivå i idretten, som er så inderlig viktig i samfunnet vårt.
Dette er arrangementene: ata games, som ble arrangert for første gang i 2020, er vår egen konkurranse hvor inviterte atleter kjemper om blant annet en sum penger som doneres fra ata i deres navn til valgfri organisasjon. I 2020 valgte Kristin Holte og Marius Pettersen å donere sine 10.000 kroner til henholdsvis Zuccarello-stiftelsen og Rett fram-stiftelsen.
Vi har også sammen med Nor3F tatt initiativ til U20-landslagssamling for noen av landets unge og lovende innen den populære idretten Functional Fitness.
I august 2020 donerte ata 15.000 kroner til Erkeengler, et initiativ fra faren som opplevde den ufattelige tragedien i Lørenskog sommeren 2020.
Vårt kollegium er i stor grad preget av tilfeldigheter – og samtidig ikke. Våre veier har møttes ulike steder i treningsbransjen, helt til vi, én etter én, skjønte at vi delte de samme verdiene og ønsker å jobbe med det. Sammen. Når nye kollegaer kommer til, så er det basert på de samme prinsippene: Vi deler samme verdisyn, arbeidsmoral og brennende ønske for å se andre lykkes. For det er jo faktisk det vi gjør, når vi hjelper privatpersoner og bedrifter til å komme videre med sine mål innen trening – vi bidrar til å gjøre trening tilgjengelig for flere og flere mennesker.
3. HVA VI ØNSKER
Vi er all in for å se deg lykkes. Vi vil at du skal vinne, enten du jobber mot personlige mål eller på vegne av bedriften du eier eller jobber i. Vi har troa på at du har det som skal til, og vi vil gjerne hjelpe deg der vi kan. Vi i ata brenner intenst for å gjøre verden til et bedre sted og mener at vi har funnet vår måte: Å inspirere til og gjøre trening mulig for folk flest.
Alle som jobber hos oss er lidenskapelig opptatt av trening og treningsutstyr, og derfor startet vi med å lage utstyr vi selv og våre kunder og medlemmer vil bruke. Vi har fulgt nøye med i bransjen for å se hvilke trender som dukker opp og utvikler seg. Utstyret fra ata skal selvfølgelig tåle å brukes til det det er designet for, men vi vet at treningsutstyr ofte blir brukt på andre måter: For eksempel blir en vektskive ofte brukt til å klatre på når man skal nå opp til CF-riggen, i tillegg til at den brukes av mange og blir kastet i bakken. Dette har vi derfor tenkt på – vi har kastet litt ekstra rundt på vektskivene våre slik at du kan gjøre det samme.
Hos oss er du mer enn en kunde, du er et nytt medlem av ata-familien. Et dynamisk og oppdatert læringsmiljø med ulike personligheter er avhengig av samhandling. Det er aldri en dag hvor det ikke skjer noe hos ata – vi er jo tross alt aktivitetsmennesker!
