Matilde Garnes fra Mosjøen ble nummer 16 i Europa i CrossFit kvartfinaler 2021. Fotograf: Erlend Lånke Solbu
Vi gratulerer våre atleter Matilde Garnes (Norge/Europa) og Seher Kaya (Tyrkia/Asia) med semifinaleplasser i CrossFit etter innsatsen i kvartfinalene denne helgen! Vi kan knapt vente til å følge dere resten av sesongen og på veien mot CrossFit Games!
Gratulerer også enormt til de andre fantastiske atletene som både gjorde sterk innsats i et knallhardt Europa i kvartfinalene, samt til alle de norske råtassene som er kvalifisert videre! Vi bøyer oss i støvet 👸🏼🇳🇴 Se hele resultatlisten etter kvartfinalene her
Seher Kaya fra Moss ble nr. 5 i Asia i CrossFit-kvartfinaler
Det er et gitt antall fra hver verdensdel som inviteres til Semifinaler, som høyst sannsynlig avvikles som en fysisk konkurranse delt inn slik at færre atleter møtes. 😷👊🏼 Her kvalifiseres 30 fra Asia og 60 fra Europa. Matilde ble nummer 16 i Europa i kvartfinalene, og Seher ble nummer 5 i Asia. 🌟
I oktober 2020 sto ata treningsutstyrs nye showroom i Asker klart. – Vi ser på det som vårt laboratorium, hvor vi fortsetter å utvikle vår kunnskap rundt treningssenterdrift og -utstyr til fordel for våre kunder, forteller grunder Soroush Jozani.
Treningsarealet er 800 kvadratmeter stort, hele sju meter under taket, og malt for det meste i svart. Gulv, vegger og tak er svarte. Likevel føler man seg umiddelbart velkommen. Langs veggene står kettlebells i rødt, gult, lilla, oransje, hvitt, blått… Systemet i hyllene viser disiplin: Baller, hantler, strikk, låser og vektskiver er sortert etter farge, vekt og størrelse. Det er bøtter med AntiVirus, antibakterielle wipes, er fremdeles plassert rundt om i lokalet for å ivareta smittevern.
Soroush Jozani er medeier i ata og CFA. Han har jobbet mye med ata showroom.
– Et av våre viktigste fokusområder er å utdanne medlemmene. Dette er et kompetansesenter, forteller Soroush, en av atas gründere.
CF Asker
Folkene vi ser her på dagtid er ansatte, deres PT-kunder og et par toppidrettsutøvere som har hatt dispensasjon til å trene selv under de strenge restriksjonene man har vært under. I 2021 kunne senteret endelig også fylles av medlemmer formiddag og kveld etter å ha hatt store begrensninger siden åpning. På de ansattes klær står det CF Asker.
– Dette er både ata sitt showroom, men også et trenings- og kompetansesenter for gruppetrening og personlige trenere.
Er du forvirra? ata er en treningssenterleverandør, men her er det et CrossFit-senter i full drift, vegg i vegg med lageret deres? Det stemmer. Og for å tydeliggjøre denne sammenhengen må vi tilbake til 2014 og det som da het asker treningssenter (ats).
Hvordan ata ble til og hva det var i starten
Dette blir et forsøk på å gjøre en lang historie veldig kort, så prøv å henge med:
Det aller første som skjedde var at Robin Payman, i dag daglig leder i ata, var altmuligmann hos asker treningssenter (det var han i en årrekke). Den tidligere Volvo-innkjøperen, for å nevne noe, hadde havnet i Norge, og fordi han ser ting som kan forbedres og fikses hvor enn han går, ble han fort huka inn som en slags vaktmester (mange kjenner ham under tilnavnet Bob) i tillegg til at han jobbet som trener. Og senterleder. Han ble ansvarlig for å skifte ut utstyret som gikk i stykker, det være seg strikker som røk på gruppetimer, foam rollers som knakk og vektskiver som gikk i oppløsning. For et miljøbevisst og økonomiorientert systemmenneske med et enormt ønske om at folk skal ha det bra på generell basis, ble dette etter hvert veldig frustrerende for ham. Det må da gå an å lage strikker som ikke ryker i ansiktet på en midt under treningen og hantler som ikke skrus fra hverandre av seg selv? For ikke å snakke om prisen på utstyret som gjør at ledelsen nærmest må velge mellom utstyr og personale? Robin pakka bagen og tok med seg sjefen sin Leif til Taiwan og Kina for å besøke fabrikker.
ata, som da var forkortelse for Asker TreningsAkademi; senere forkortet til atakademi og nå bare ata (treningsutstyr), sitt første produkt ble strikker som ikke ryker midt i en treningsøkt, deretter kettlebells med brede håndtak, og siden da har det gått slag i slag. Til og med bagen Robin pakka i fikk han lyst til å forbedre, så nå produserer ata duffel bags for blant andre AFPT.
På egne bein med verdifull bagasje
Fra å være en underavdeling i asker treningssenter ble ata i 2019 skilt ut som eget AS. Sommeren 2020 kunne de etterlengtede nye lokalene overtas, og ata sto for alvor på egne bein. Nå har vi altså også fått ata showroom.
Helene Nes er hovedtrener hos CF Asker og fagperson i ata. Vilde Myrbo Hoff (t.h.) er assisterende hovedtrener. Foto: Jørgen Orlin
All den viktige lærdommen fra tiden som del av asker treningssenter er med videre, og nå i et herlig fellesskap og delt adresse med CF Asker (CFA). Sistnevnte er også på sett og vis en videreføring av det tidligere ats og modellene og arbeidene med senter- og personalutvikling derfra, med mange av de samme kompetansepersonene.
– Vi fortsetter å utvikle arbeidet vi startet i ats-tiden både i ata og CFA. Treningssenterdrift, treningsutstyr og personalutvikling er elementer som er viktige for alle som driver treningssenter, ergo majoriteten av atas kundemasse, forklarer Soroush Jozani.
Senteret har ingen speil, de snakker om kosthold og søvnvaner på treningstimene og har regler for deltakernes totalbelastning og hvor ofte de får komme på trening. Innsats er det som betyr noe, ikke resultater eller utseende. Holdning snakkes høyt og tydelig om, fordelen er at de som ikke passer inn finner det ut ganske raskt.
– Alt vi gjør er et resultat av årevis med utvikling, evaluering og tydeliggjøring av verdier. Trening er personlig for alle som gjør det, og det skal vi dyrke.
Lista over samarbeidspartnere er lang. I tillegg til nevnte AFPT er også Nor3F svært synlig i mye av arbeidet som gjøres hos CFA og ata.
– Vi deler gladelig av all kunnskap vi har som kan bidra til å gjøre andre bedre, forsikrer Soroush.
Se for deg å bo to uker på en rigg med ukjente mennesker, være fotfulgt av kamerateam til alle døgnets tider, med en mystisk stemme som uten forvarsel ljomer over høyttaleranlegget og kommanderer deg ut i konkurranse. I kaldt vann, ned i en kiste under grusen, eller på daglang vandretur med en venn på båre. Fristende?
– Hvorfor meldte du deg på Norges Tøffeste? Det er virkelig ikke noe for alle!
– Jeg hadde hørt om programmet før og digga konseptet. Jeg liker å vise hva jeg er god for og å være en tøffing som flere kan relatere med og bli inspirert av, forteller Seher Kaya (23) fra Moss.
Hun skjønte at det kom til å bli en opplevelse man får mulighet til (maksimalt) én gang i livet og visste at hun måtte ta muligheten da hun først fikk den.
Trente mer ute
I konkurransen testes deltakernes fysiske og mentale kapasitet til det ytterste. Før slike konkurranser er det en del forberedelser som må gjøres for å være sikker på at deltakerne er rustet for påkjenningene.
– Jeg trente stort sett som vanlig, men prøvde å trene litt mer utendørs – og svømme mer ute. CrossFit som jeg driver med til vanlig er jo veldig allsidig, så jeg tenkte jeg hadde en god fordel før jeg skulle inn i programmet, forteller Seher.
Man vet aldri hva som venter en i en slik konkurranse, men Seher lærte etter hvert at det gikk mye i å holde hodet kaldt istedenfor å stresse og rote det til. Det blir raskt tydelig for seerne at 23-åringen fra Moss er behersket og kald når det gjelder.
Blir det romantikk?
På spørsmål om det blir romantikk, noe man stadig får hint om i serien som foreløpig fortsatt er i startfasen, svarer Seher avvikende.
– Vel, vi blir på en måte i vår egen boble. Vi hadde ikke telefoner eller kontakt med noen utenfor. Det var bare oss deltakerne og kameracrewet som fikk beskjed om å ikke gi noe Informasjon av seg selv til noen av deltakerne. Det førte til at vi ble ekstra godt kjent med hverandre og fant på mye “sprell” inne på basen, sier hun hemmelighetsfullt.
Å takle presset
Mens noen av deltakerne tydelig foretrekker individuelle konkurranser, virker Seher å være komfortabel både i team og alene. Hun bekrefter at hun opplevde det å bli fratatt kontrollen over eget liv som det mest utfordrende.
– Det vanskeligste var å bli tatt fra kontrollen og takle det presset. Du visste aldri hvor mye klokka var, hva/når neste konkurranse skulle være, når neste person skulle ryke ut. Vi prøvde på starten å lure crewet eller sniktitte på telefonene deres for å finne ut klokkeslett for eksempel, men etter hvert måtte jeg bare akseptere og leve med det, forklarer Seher og tilføyer at hun føler hun bare ble tøffere av det.
Blant de ti deltakerne er det definitivt mange ulike typer, men Seher forteller at NRK hadde en tydelig visjon om ikke å “stage” noen situasjoner eller personligheter.
– De har vært veldig flinke med å bygge opp spenning, og de har virkelig ønsket å fremstille oss som supermennesker.
To uker med konkurranse
Selve konkurransen og innspillingen varte i akkurat to uker, i motsetning til de forrige sesongene som har vært kun seks dager. Etter hvert som deltakere røk ut, ble de kjørt til hotellrommet, hvor de må vente til hele konkurransen er over.
– Alle dagene gikk til konkurranse/utfordringer. Når vi hadde dødtid var vi bare i basen og spilte basket, tøyde ut med Iselin, Martin kjørte masse triks, Sebastian hadde show, jeg hadde handstandwalk-konkurranse mot Peter og så videre, ler Seher.
23-åringen sitter igjen med en haug gode opplevelser, og i retrospekt er hun mest stolt over å faktisk ha blitt plukka ut blant alle som sendte inn søknad.
– Jeg er stolt over å vise at det å være tøff har så mange betydninger, og dette programmet viser bare noen eksempler ut fra mange, sier den reflekterte Mossejenta.
Vi i ata benker oss foran TVen hver fredag og søndag for å få med oss neste episode. Heia heia!
Tekst: Charlotte Karlsen
Alle foto: Erlend Lånke, NRK
Dere har kanskje sett denne herlige fyren, Joefrey, i våre kanaler. Han er en av våre trofaste og kjære teammedlemmer som har vært med på store deler av atas spennende reise. Joefrey driver aktivt med streetworkout og calisthenics, som i hovedsak er trening ved bruk av egen kropp.
Joe forteller:
En korrekt oversettelse av ordet «Calisthenics» blir egenvektstrening
Calisthenics er en form for styrketrening med bevegelser som utøver store muskelgrupper (grovmotoriske bevegelser), som løping, grep, dytting osv.
De er ment å øke styrke, kondisjon og fleksibilitet, gjennom bevegelser som å trekke, skyve, bøye, hoppe eller svinge – ved å bruke kroppsvekten for motstand.
Calisthenics kan gi fordeler i form av muskulær og aerob kondisjonering, i tillegg til å forbedre psykomotoriske ferdigheter som balanse, smidighet og koordinering.
Urban calisthenics
Som i mange idretter kan også calisthenics deles videre inn i ulike arter og retninger:
Urban calisthenics er en form for gatetrening: Calisthenics-grupper utfører treningsrutiner i urbane områder. Enkeltpersoner og grupper trener for å utføre avanserte ferdigheter i calisthenics som muskelopptak, spaker og forskjellige freestyle-bevegelser som spinn og flips, som vi nå kanskje kaller for bodymovement som også brukes i flere tilfeller, som dans, kampsport og turn.
Brukt i militæret
Idrettslag og militære enheter utfører ofte lederstyrte gruppe-Calisthenics som en form for synkronisert fysisk trening (ofte inkludert en tilpasset “call and response” -rutine) for å øke gruppesammenheng og disiplin. Calisthenics er også populært som en del av kroppsøving i grunnskoler og videregående skoler over store deler av verden.
Økende popularitet
Nå ser vi at folk over hele verden har begynt å interessere seg for denne typen treningsmetode, kanskje fordi man under pandemien har måttet se til andre og mindre utstyrskrevende idrettsformer. Det er umulig å bli utlært innenfor calisthenics.
Det finnes ingen grense for hvor mye man kan lære. Man kan også kombinere calisthenics med funksjonelle treningsutstyr som, kettelbell, strikker, ball, treningsvest og så videre for å få med enda mer allsidig trening.
Joe forteller at hans syn på trening er at det skal være gøy, lærerikt, skadeforebyggende, alternativt og varierende og tilpasset for alle. Derfor jobber han hver dag med å dele litt av sin kunnskap rundt hvordan han trener, særlig rettet mot barn og unge som ikke har funnet andre arenaer de føler de passer inn i.
– Mitt navn er Joefrey, og jeg jobber som calisthenics coach. Dette gjør meg til den jeg er med det jeg driver med!
I tidligere artikler har vi snakket om hvor tidlig barn kan trene og hvordan man som trener bør tenke når man kommuniserer med barn. Fordi det å la barn finne seg tilrette i idrett og organisert aktivitet, som lar dem bruke kroppen på en naturlig måte, er så viktig for oss, vil vi i denne artikkelen ta for oss de fysiske, psykiske og sosiale fordelene med trening for barn.
Disse fordelene er det, som du kanskje allerede vet, mange av. Denne artikkelen kommer utelukkende til å ta for seg fordelene – og ikke fremgangsmåten for trening for barn. Det kommer senere, enten her som artikkel, eller i bokformat.
La oss begynne med de fysiske fordelene:
Dersom barn i tidlig alder begynner med allsidig fysisk aktivitet så vil de få et større bevegelsesrepertoar. Vår kropp er skapt for å være i bevegelse, og desto mer vi beveger oss på ulike måter, desto mer utvikles kroppen.
Du kan sammenligne det med at du lærer deg et språk i ung alder. Som barn og ung tar du mye lettere til deg nye ord, og selv om du ikke har brukt det på lenge, vil du raskt kunne komme inn i det du lærte som barn.
Slik er det også med trening og fysisk aktivitet. Før man blir voksen har man så mye tid til rådighet! Barn trenger ikke tenke på å lage mat, vaske og betale regninger, men kan utelukkende fokusere på å utvikle sitt bevegelsesrepertoar (selv om de kanskje ikke tenker på leken de gjør som akkurat dét).
Dine barns bevegelsesrepertoar kan være én bok eller et helt bibliotek. Jo tidligere de får begynne med å hoppe, bryte, klatre, kaste, falle og mer, desto bredere vil deres ferdigheter bli etter hvert som årene går.
Når denne læringen attpåtil skjer under trygge og frie forhold, kan mye fantastisk skje i barnas utvikling. Om de har trygghet, så våger de å eksperimentere og teste seg frem, og da bygger de attpåtil selvtro, selvtillit og kreativitet.
Alle som har barn vet at de av natur er fulle av energi (ofte uforståelig mye i forhold til hvor lite de spiser). Energinivået er likevel ulikt fra barn til barn, og det kan være gull verdt å ta seg tid til å la barna bruke opp energien sin. Å stimulere til det har mange fordeler.
Mange studier fra de seneste årene viser at konsentrasjonen blir bedre av å være i fysisk aktivitet, ergo kan man faktisk få bedre resultater på skolen om man er fysisk aktiv.
Utover det så frigjør også fysisk aktivitet lykkehormoner som sørger for at barn som kanskje har det tøft på skolen eller hjemme blir gladere.
Vi har alle hørt barn si at de er trøtte og slitne etter en dag i barnehage eller skole og at de bare vil være hjemme. Og det er akkurat disse dagene det er viktig å få dem i aktivitet (skulle de være veldig trøtte og ikke i stand til annet enn å sove, så skal man selvsagt ikke dra dem ut). Husk at barna er mennesker som deg selv. Spør deg selv: Sist gang du var trøtt og sliten og ikke ville dra på trening, men gjorde det likevel – angret du etterpå?
Og sist, men ikke minst: De sosiale fordelene
Å leve som et menneske i et samfunn kommer med mange uskrevne regler.
Hvordan behandler jeg noen om jeg har gjort noe feil?
Hvordan håndterer jeg mine følelser?
Hvordan interagerer jeg med nye mennesker?
Hvordan er jeg en lagspiller?
Når skal jeg være en lagspiller, og når skal jeg tenke på meg selv?
Dette er bare noen av de mange spørsmålene barn må finne ut av mens de vokser opp. Å bare fortelle uten å vise er sjelden veien å gå. Her er det å være i fysisk aktivitet i gruppe helt fantastisk.
Å være en del av et lag der du må samspille og samarbeide med andre mennesker er en del av å være et flokkdyr. Her får barna fysisk, psykisk og sosial stimuli.
Vi håper denne artikkelen gir dere inspirasjon til å prioritere fysisk aktivitet med barna. Husk at det ikke handler om å gjøre dem til toppatleter, men å gi dem gode forutsetninger til å like fysisk aktivitet og samtidig gi dem lærdom om livet.
Helt til slutt: Et utdrag fra psyskolog Hedvig Montgomerys bok ”Foreldremagi”
Skap en familie der barn og voksne lever sammen, ikke bare ved siden av hverandre eller for hverandre.
Barn ønsker å høre til, de vil være del av noe og delta. Barn er ingen oppgave eller plikt, de er en del av flokken.
Plant ikke blomster til barna, plant blomster med barna. Bak ikke brød til barna, bak brød med barna. Gjør ikke husarbeid for dem, gjør det med dem. Skap ikke trivelige kvelder for dem, gjør det med dem.
Målet er å leve sammen som en familie, ikke å ha barna som en oppgave. Dere er gjengen, dere er flokken.
Selv om det ikke alltid er mulig, og selv om det tar lengre tid, så prøv å gjøre så mye som mulig med dem. Det er den fremste formen for oppdragelse. Da lærer de mens de er med den de setter mest pris på: deg.
Som trener eller instruktør for barn, uavhengig av om man har sine egne barn eller ei, er det viktig å være bevisst hvordan man leder og kommuniserer. Disse lærdommene fra en 25-åring uten egne barn, som har jobbet med andres barn i flere år, er absolutt verdt å ta med seg.
av Morten Rasch Arnesen
Når det kommer til å kommunisere med barn er det veldig forskjellig hva man mener er riktig og galt. Noen vil helst bare rose og vil sjelden ta en kamp – dette for å unngå å bli «fienden». Andre glemmer bort rosen og har kanskje en mer «kald» tilnærming. I denne artikkelen skriver jeg om det jeg som 25-åring uten egne barn har lært av å jobbe med andres barn i flere år.
Hvor er barnet akkurat her akkurat nå?
Som lærer eller instruktør er det viktig å se forskjellen på når barn ønsker å være et sted og når de er blitt sendt dit. For eksempel skolen er et sted barn sendes og i utgangspunktet ikke velger selv å gå når de er 6-16 år. Da vil det være viktigere å være mer autoritær, i motsetning til en fotballtrener som kan være mye mer «kompis» og ikke være like streng.
Uansett er det veldig viktig å være tydelig fra start på hvordan du skal ha det. Hvis barn først føler de er sjefen over enhver situasjon, så har du allerede et problem, for dette kan være vrient å omstille. Det gjelder å få respekt hos de unge basert på at du lytter, forstår og er ærlig, men samtidig setter tydelige grenser.
Barn forstår svært mye, ofte mer enn man tror og enn de gir uttrykk for. Derfor er det lurt å være ærlig, så fortjener du deres tillit.
Fortjen respekten
Finn en fin balanse mellom tilsnakk og ros. Ikke kjeft unødvendig, da har barn en tendens til å miste respekten og begynner å utfordre mer. Ha en rolig tone og heller snakk tydelig.
Ros når de gjør noe bra, uansett hva det er. Å lese bra, skrive riktig, sparke ballen lenger enn før, si noe hyggelig til en venn, tilby seg å hjelpe til osv. er eksempler på ting som er fint å rose. Ikke forvent at alle har hatt samme oppdragelsen, så for noen er det stort å si takk eller vær så snill på eget initiativ.
Tilsnakk er forbeholdt småting som kun skal læres og som ikke er kjempealvorlig, mens kjeft kan man spare til mer alvorlige ting som fysisk vold, rasisme, mobbing og lignende. Ting som de skal skjønne at ikke er greit overhode. Her sømmer det seg med en litt strammere tone enn vanlig, så de skjønner at det er alvor. Derfor er det smart å ikke «bruke opp» kjeftingen den på filleting som for eks. at man småprater med en venn mens du snakker.
Vær blid og jatt med på mye. Bli venn med barna, legg deg ned på deres «nivå». Da blir du fort godt likt og de vil fortere få respekt for deg.
1. TID OG STED. Tenk over om barnet er et sted de ønsker å være (feks. fotballtrening) eller om de er blitt sendt dit (eks. skole) og tilpass din rolle utifra det. Er de der av fri vilje, kan du gjerne tillate deg å være med kompis enn om du er der for å holde dem under kontroll. 2. FÅ RESPEKT VED Å VÆRE FORSTÅELSESFULL. Ikke la barna tro at de er sjefen. Lytt og vær ærlig, men sett grenser. 3. RIS OG ROS. Eller faktisk, tilsnakk og ros. Her kreves en fin balanse. Ros selv de minste tingene, og skill tydelig mellom tilsnakk og kjeft. 4. VÆR PÅ BARNAS NIVÅ. Smil, le og jatt med! Da vil de både like og respektere deg.
La oss starte med å definere “trening”, da det er svært vesentlig her. En fin og ryddig definisjon er denne: Trening er systematisk arbeide man gjør for å utvikle seg.
Photo: @pattybphoto
For barn bør man unngå å gå i detalj hva det systematiske angår, og heller fokusere på lek, moro og mestring. Desto mer vi klarer å komme bort fra ordet “trening” og det man vanligvis knytter til det, desto bedre er det muligens.
Dersom vi for barn sier at systematiseringen handler om fysiske ferdigheter, så starter barn å trene fra den dagen de fødes. Helt naturlig, fra naturens side. De lærer å spise, løfte hodet, rulle rundt, bruke hendene, sitte, krype, gå – og så videre.
1-3 år
Nå barn er i alderen 1-3 år begynner de å kunne klatre, hoppe og falle. Alt er individuelt – alle barn er ulike og utvikler seg i ulikt tempo.
Dersom du som forelder ønsker å tilrettelegge for dette, så får du her noen tips:
Skap et miljø som inviterer til bevegelse (noe å klatre over/under etc)
Bruk tid med barnet i det miljøet og la barnet bestemme hva de ønsker å utforske
Barn hermer. Komm ned til deres nivå, gjør det de gjør og la dem gjøre det du gjør
3-5 år
Fra 3-5 år forstår barnet mye mer og er mye sterkere og stødigere i sine bevegelser. Nå kan man tilføre elementer som balanse og koordinasjon i tillegg til klatre, hoppe og falle.
Så, hvor tidlig?
Med andre ord trenger du ikke tenke på hvor tidlig barn kan trene. Spørsmålet er heller hvor tidlig du kan begynne å sette av tid til at barnet skal få utforske og hvor mye i deres hverdag som er skapt for at barnet skal få bevege seg i et trygt miljø og utforske.
Bevegelse og trening er del av vår natur, men vi skaper dessverre miljøer som hindrer det i stedet for å invitere til det.
Ett eksempel: Om barnet ditt sparker seg opp mot en vegg, blir du glad for at barnet utforsker verden opp-ned, eller blir du opprørt fordi h*n skitner til veggen?
Lar vi barn være barn?
Artikkelforfatteren er en erfaren PT, CrossFit Kids-coach og er selv pappa.
Hvordan oppnå overbelastning og unngå overtrening?
Når du trener for prestasjon og formtopp i forbindelse med en eller flere konkurranser, jobber du gjerne mot økt prestasjonsevne gjennom å overbelaste kroppen. Da kan veien være kort over til overtrening.
NB: Innholdet i denne teksten er i hovedsak basert på personlig erfaring fra toppidrettsutøver innen CrossFit/Functional fitness og medisinstudent Andrea Solberg.
La oss starte med å få definisjonene på plass. Det er nemlig viktig å skille mellom overbelastning (ønsket effekt) og overtrening (uønsket effekt).
Overbelastning er den nedbrytningen man ønsker å få via intensiv trening, og ved hjelp av kort restitusjonstid henter man seg inn igjen og kan prestere bedre fordi kroppen adapterer til belastningen når den får adekvat hvile. Overbelastning er derfor stadiet før overtrening, og er et nødvendig stadie for å oppnå økt prestasjonsevne og de ønskede fysiologiske effektene av trening. Prinsippet brukes mye når man skal oppnå en «formtopp».
Det er ikke mange som har vært toppidrettsutøver i to ulike idretter, men det har Andrea Solberg. Det har lært henne litt av hvert om overbelastning, restitusjon og stress.
Overtrening er når belastningen har vært for stor over en lengre periode (ikke bare trening, men stress, søvn, for lite restitusjon), og det kan ta lang tid å hente inn igjen overskuddet, hvilket gjør at man vil prestere dårligere. Det blir en ubalanse i kroppens i hormon-, nerve- og immunsystem. Denne tilstanden kan bli alvorlig og noen trenger måneder og hele år for å hente seg inn igjen.
Sånn. Da kan vi se litt på hvordan man kan oppnå ønsket effekt uten å bikke over til uønsket effekt.
Overbelastning er som du kanskje skjønner ganske vanlig, mens overtrening er mindre vanlig. Det er naturlig å bruke prinsippet om overbelastning når man skal periodisere treningen best mulig inn mot konkurranser, off-season etc. Bedre prestasjon på trening og konkurranser oppnås ved hjelp av økt treningsmengde og intensitet. Denne økte mengden og intensiteten tolereres kun av kroppen dersom den også får perioder med nok hvile og restitusjon. Kroppen trenger tid til å venne seg til den nye belastningsmengden, samt lade opp igjen batteriene for å kunne yte på nytt. Dette krever periodisering på makro- og mikronivå: Det vil si adekvat hvile ila en treningsuke/mellom enkelte treningsøkter, men også perioder i løpet av året hvor man skrur ned treningsmengden og intensiteten etter en periode med hard trening.
Den eksakte fysiologien bak prinsippet om overtrening er ukjent/ikke kartlagt, men det som er klart er at kroppens fysiologiske prosesser ikke adapterer adekvat til treningen man utsettes for, dersom man restituerer for lite – og dette skiller seg derfor fra overbelastning.
Ugunstige overbelastningsproblemer
Dette oppstår når det beveger seg i retning overtrening og ikke lenger er gunstig, noe som er vanligere å møte enn en klar overtrening. Dette kan være intensive treningsperioder, perioder hvor man blir for ivrig/jager for raske resultater, eller om man konkurrerer over en lengre periode uten å «slippe opp» formen litt.
Da kan kroppen begynner å bikke i retning overtrening med dårligere prestasjon og mindre evne til å hente seg inn igjen. Da er det viktig å snu denne spiralen før det går for lang tid. Slik innhenting krever ofte hvile flere dager/uker enn ønsket, ekstra bra og næringsrik mat, ekstra søvn og stressreduksjon i hverdagen. Fåtallet blir alvorlig overtrent i slike perioder, men man vil merke at man kanskje ikke klarer prestere på topp til en konkurranse man har ladet opp mot i slutten av sesongen, dersom sesongen har vart for lenge. Eller man har flere uker på trening der alt bare kjennes feil og kroppen responderer ikke som den skal. Noen opplever dårligere nattesøvn og redusert matlyst, og det er et tegn man skal ta alvorlig og starte å hvile mer!
Andrea forteller: Gikk nesten på smellen to ganger
– Da jeg gikk på videregående og trente apparatturn 30 timer i uken, kombinerte det med skole og lang reisevei hjemmefra, hadde jeg en periode hvor jeg ble overtrent. Da trengte jeg ca. seks måneder før jeg kunne trene normalt igjen. Jeg stod opp kl 05 hver dag, trente fra 0630-0830, gikk på skolen til 1530, og trente på nytt fra 17-20 på kvelden, før jeg skulle kjøre én time hjem, lese lekser og legge meg innen 22.30. Da ble det for lite restitusjon og for mye stress for kroppen over lengre tid, og kroppen trengte et halvt år før jeg kunne være tilbake til normal trening. Av denne erfaringen skal det nok mye til at jeg går dit igjen, men å oppleve perioder med ugunstig overbelastning som går over litt for lang tid, tror jeg er veldig normalt for toppidrettsutøvere.
Et annet eksempel for Andrea er 2020 sesongen – som i grunn bare hadde en flytende overgang fra suksesshøsten 2019, hvor hun konkurrerte og var i toppform i over fra sommer til godt utpå vinteren 2020. Da Korona kom, ble alt så usikkert med tanke på CrossFit Games og når atletene skulle være i toppform og når de fikk konkurrere.
– Så selv om vi periodiserte treningen en del, fikk jeg aldri gått skikkelig ned fra konkurranseform etter sesongen 2019. Vi bevarte formen godt over sommeren 2020, men etter hvert som Games ble utsatt til høsten, ble perioden med toppform trolig hakket for lang. På nærmere to år hadde vi aldri en skikkelig periode hvor jeg fikk slippe opp etter konkurranser, forteller hun.
Nesten to måneder pause
Samtidig flyttet hun og startet på medisinstudiene igjen den høsten etter et års pause, slik at totalbelastningen med å holde formen så lenge, trolig gjorde at hun ikke klarte adaptere til toppformen helt optimalt, fordi hun manglet en periode hvor kroppen fikk hente seg skikkelig inn igjen.
– Etter Games tok jeg derfor nesten to måneder helt fri og bare trente/bevegde meg som jeg ville, og endelig da kjentes kroppen fullstendig restituert til å starte skikkelig trening igjen!
– Til frokost kjører jeg på med rundstykker med peanøttsmør, syltetøy og sjokoladepålegg. Det å spise 4-5000 kalorier per dag er nesten en jobb i seg selv!
NB! Da denne artikkelen først ble publisert sto det at Christoffer er norgesmester. Å inneha norgesrekorder og å være norgesmester er ikke det samme, og vi beklager feilen.
Christoffer Nilsen (20) er en av Norges mest lovende unge CrossFit-utøvere, og i 2020 satte han to norgesrekorder i vektløfting. Christoffer er dessuten veganer på fjerde året.
– For meg er det jo helt naturlig, men det er nok ikke veldig mange i dette miljøet som er veganere, ler den råsterke 20-åringen fra Asker.
Sommeren 2017 satte Christoffer seg på flyet til Australia, hvor han skulle bo hos en vertsfamilie i et helt skoleår. På flyturen så han en film som skulle forandre livet hans.
– Filmen heter “What the health” (ekstern lenke: Netflix), og der fortalte de at kjøtt er veldig tungt fordøyelig og gir mange vondt i magen. Jeg hadde da hatt så mye magevondt at jeg følte det påvirket ikke bare treningen min, men hele livet. Derfor tenkte jeg “hvorfor ikke, det er verdt å prøve”.
Vel fremme i Australia møtte han sin nye familie, som absolutt ikke var verken vegetarianere eller veganere, og Christoffer startet jobben med å overbevise både seg selv og dem. Det var ikke bare enkelt.
– Jeg var vant med å spise store mengder kjøtt, kylling og bacon, så det ble litt av en omveltning. Etter en uke i Australia så vertsfamilien min filmen sammen med meg, og en uke etter det igjen spiste vi nesten bare vegansk hele gjengen. Det var noen unntak med turer til Burger King og julemat, men da fikk i alle fall jeg vondt i magen igjen med én gang, minnes Chris.
Det kan kanskje høres litt voldsomt ut å gå fra et vanlig animalsk kosthold til helt vegansk nærmest over natta, men for Chris var det i første rekke motivasjonen om ikke å ha magevondt mer som veide tyngst.
– Det tok et par uker før alle smerter forsvant, og da var alt så verdt det. Jeg prøvde å tilvenne meg å spise kylling igjen, men fikk vondt i magen hver gang, så til slutt ga jeg opp.
Utvikling som atlet og kosttilskudd
Vegansk mat trenger ikke være kjedelig! Photo by Ralph (Ravi) Kayden on Unsplash
Det var også i Australia at Christoffer startet sin CrossFit-karriere for alvor. Han hadde trent i gruppe hos CrossFit Asker siden 2013 og kjente at tiden var inne for å satse.
– Det er gull å kunne vise muskler utelukkende bygget på planteproteiner, sier Christoffer og legger til at han jevnlig tester at han har de vitaminer og mineraler som trengs.
I tillegg bruker han vegansk proteinpulver, tar B12, D-vitamin, zink og magnesium. I tillegg tar han EAA noen ganger.
– Men det er ikke sikkert jeg trenger det, egentlig.
Chris er i det siste blitt litt ekstra gira på vektløfting etter å ha latt seg motiverere av gjeldende rekorder i juniorklassen.
– Foreløpig har jeg bare vært på én samling. Det er mulig det blir mer fremover, men da parallelt med CrossFit, som er førsteprioritet.
For aktiv på jobb
På jobb måtte altmuligmannen med kjærlighet for snekring og andre fysiske arbeidsoppgaver ta et valg og gjøre litt enklere jobber for å kunne satse som atlet.
– Jeg har finjustert litt det siste året og gjør nå litt mindre fysiske oppgaver – da det ga meg litt dårlig restitusjonstid og litt mye jobb. Jeg jobber maks fem timer per dag, men dagene går i ett med to treninger og matlaging.
Én dag i uka går han dessuten til mental trener, og i 2021 skal han sammen med en ernæringscoach ta enda et steg videre innen toppidrett.
– Det kan være greit med litt veiledning. Det gjelder jo all toppidrett, men kanskje enda viktigere når man er veganer, tenker Chris.
Ble vegetarianer i Norge
Da han kom hjem til Norge sommeren 2018 ble han møtt av utfordringer relatert til det å spise vegansk.
– I Australia var det enkelt, men her hjemme lurte jeg virkelig på hva jeg skulle kjøpe hver gang jeg var i butikken. Jeg er ikke så glad i linser, bønner og kikerter, så derfor tok jeg inn melk i kostholdet igjen. Det gikk greit.
I nesten ett år var Chris altså vegetarianer, mens flere og flere i Norge valgte samme retning. De store merkevarene startet å tenke vegansk, og den da 19 år gamle Christoffer gikk tilbake til vegansk kosthold da han vurderte produktmarkedet som “enkelt nok”.
Christoffer er nok over gjennomsnittet interessert i planter og velferd for planeten vår og alle som lever på den, og i dag er det minst like viktig som det å overvinne tidligere helseproblemer for unggutten. Og selv om både venner og familie liker å snakke høyt om 20-åringens noe utradisjonelle veivalg, tar han det med stoisk ro:
– Jeg synes bare det er gøy når folk “henger seg opp” i det. Jeg hadde jo faktisk helseproblemer da jeg spiste kjøtt. Det kommer så mye bra utav det både for meg og miljøet, slår han fast.
For å se hva han spiser i løpet av en typisk dag, se bunnen av artikkelen.
– Jeg er meg selv, men det var litt vanskelig å si til gutta da vi var 18 år at jeg ikke spiser burger lenger. Jeg er absolutt den eneste i gjengen min, og kjæresten min er heller ikke veganer. Det er ikke bare bare å komme på middag til svigers og kreve vegansk mat – jeg oppleves jo litt annerledes. Noen tror jeg er kresen.
Når han har invitert venner på vegansk middag, merker de knapt forskjell, ler Chris.
5000 kalorier per dag
I dag er den største utfordringen som toppidrettsutøver med vegansk kosthold å få dekket dagsbehovet på 4-5000 kcal når man bor på hotell og frokosten er i hovedsak egg, bacon, pølser og fisk av ulike slag.
– Jeg må noen ganger hjelpe restaurantkjøkkenet til å være litt kreative, men råvarene er jo alltid der, så det går fint, sier han.
Christoffer har satset som toppidrettsutøver nesten like lenge som han har vært veganer, og for ham går disse to retningene hånd i hånd. Han forstår imidlertid at noen hever øyebrynene når de hører at en innehaver av flere norgesrekorder i vektløfting bare spiser planter. Foto: Achieved media
En typisk matdag
Alle toppidrettsutøvere må holde et lite ekstra øye med hva de spiser, og Chris velger ofte ferdigretter som han kompletterer med linser, ris eller pasta.
– Jeg måler maten litt ekstra i perioder når jeg merker at jeg går ned i vekt og ikke presterer så bra på trening.
Slik ser en helt vanlig dag med fire-fem timer jobb og to treninger ut:
Frokost: Rundstykker med peanøttsmør og syltetøy + peanøttsmør og sjokoladepålegg
Trening 1
Frokost #2: Smoothie med havregryn, havremelk og frukt
Lunsj: Grønne folk ferdigrett med tilbehør for et helhetlig måltid
Jobb
Middag: Hälsans kök burger/deig e.l., burger eller spaghetti og deig eller lignende.
Trening 2
Her er jeg litt matlei… Blir gjerne veggieboller eller linser. Eller masse rundstykker med vegansk ost og smør. Eventuelt mengder med havregrøt med bær og peanøttsmør.
Personlige rekorder:
11. JULI 2020:
Vektklasse 81: 140 kg clean & jerk
Sammenlagt 250 kg clean & jerk og snatch
Han har gått opp en vektklasse siden det, men har uoffisiell PR i C&J på 147,5 kg. PR i snatch 117 kg.
VM i functional fitness for lag er over. Det norske teamet ønsket seg mer utfordrende økter, men er godt fornøyd med egen prestasjon.
NB! Resultatene kommer 22.12 kl. 22. Artikkelen oppdateres.
De to foregående helgene har råtassene Morten Rasch Arnesen, Ingrid Hodnemyr, Anders Grønsund og Marie Mossige Grythe gitt jernet i Continental Cup – VM i functional fitness for lag. Kvartetten har trent sammen og blitt kjent i høst og følte seg godt rustet for konkurranse.
– Det er tre fantastiske atleter jeg er så glad for å ha fått bli kjent med, forteller ata-atlet Ingrid.
Foto: Bea Dahle
De var alle litt skuffet da øktene kom på bordet: Ikke så veldig utfordrende, og ingen spesifikke teamøkter.
– Vi forberedte oss likevel så godt vi kunne og gikk inn i konkurransen med en god innstilling, vi hadde det knallgøy!, sier Ingrid.
Roser forbundet
Hun roser Norges Functional Fitnessforbund for god gjennomføring tross covid-restriksjoner i Oslo (som toppidrettsutøvere er delvis fritatt fra, journ. anm.).
Det norske teamet vant hele fem av de seks øktene i første runde og gikk enkelt videre til runde to påfølgende helg. Også her var øktene en skuffelse, med blant andre to økter med utelukkende roing av én og én atlet.
– Vi måtte nok en gang justere innstillingen vår og bestemme oss for å gå ut på gulvet og gjøre vårt beste og ha det så moro som mulig alle fire, forklarer Ingrid.
Venter på resultatet
Med god hjelp av landslagstrener Simen Rise Aaslund fikk de lagt gode strategier for øktene og fullførte hver økt med tilfredshet over egen prestasjon.
– Nå venter vi i spenning på resultatet som kommer 22/12 kl. 22, både på egne vegne og for de individuelle utøverne 😄🌟
Og sist, men ikke minst: De sosiale fordelene
– For meg er det jo helt naturlig, men det er nok ikke veldig mange i dette miljøet som er veganere, ler den råsterke 20-åringen fra Asker.
